Mikroutbrudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilder av en krøllformasjon nær bakken etter et mikroutbrudd.

Et mikroutbrot eller mikroutbrudd («microburst») er en lokal luftsøyle med synkende luft som fører til et kraftig vindkast som blåser ut til alle kanter fra et sentralt punkt på bakken. Som regel oppstår fenomenet i forbindelse med cumulus congestus eller cumulonimbusskyer.

Uttrykket ble først definert av Tetsuya Theodore Fujita (kanskje mest kjent for å ha introdusert Fujitaskalaen for gradering av tornadoer), som en type fallvind som skaper kraftig horisontal vind innenfor et område på 4 km i diameter. Dersom vinden dekket et område større enn 4 km i diameter kalte Fujita det for «makroutbrudd».

Man kan skille mellom «våte mikroutbrudd», som oppstår i forbindelse med nedbør, og «tørre mikroutbrudd» som består av virga. Begge typer oppstår hovedsakelig ved at luften blir avkjølt av nedbør, og faller raskt ned mot bakken. I tørre mikroutbrudd vil nedbøren falle ned i et lag med tørr luft under skyen og fordampe. Siden fordampingen fører til avkjøling av luften, blir fallvinden akselerert. Når det er varm luft nær bakken vil denne luften som regel stige, og kan da motvirke fallvinden, men den synkende luften kan likevel nå bakken med en viss kraft. Siden regnet har fordampet vil ofte det eneste synlige tegnet på utbruddet være støv som er virvlet opp av vinden.

Et vått mikroutbrudd oppstår ofte i forbindelse med kraftig regn. Ofte når regnet og fallvinden bakken med en slik kraft at de sprer seg utover og oppover og danner en spesiell krøllformasjon. De kan kanskje også oppstå ved at den kraftige jetstrømen blir bøyd ned mot bakken i tordenvær (se fallvind).

Mikroutbrudd kan skape vind opp mot 75 m/s (270 km/t) og kanskje kraftigere.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

At mikroutbrudd oppstår svært brått og på så liten skala gjør at de er til store fare for flytrafikk, særlig når de oppstår nær flyplasser. Det har skjedd flere alvorlige flyulykker med dødelig utfall som følge av slike utbrot.

Flyulykkene inntreffer som regel i det et fly skal lande. Siden et utbrudd kan føre til svært kraftig vind i alle retninger ut fra nedslagsområdet kan de i verste fall snu motvinden flyene baserer seg på når de skal lande. En kraftig økning i motvind kan få en pilot (spesielt uerfarne) til å gi mer gass for å opprettholde farten til flyet. Når flyet har gått igjennom mikroutbruddet mister det mye oppdrift og faller brått mot bakken.

Det er har vært flere tilfeller av mikroutbrudd som har ført til andre ødeleggelser også. Enkelte kraftige utbrudd har ført til at skip har sunket. I 1995 ble Alexandria Bay i New York, USA rammet av et mikroutbrudd med vindkast på opp mot 160 km/t (45 m/s) som førte til skader på mange bygninger og rev opp mange trær. I 2006 skjedde det samme igjen i Hickory Hills, Illinois, der vinden blant annet rev taket av en ungdomsskole og førte til et omfattande strømbrudd fordi trær falt ned på strømlinjer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Fujita, T.T. (1981). "Tornadoes and Downbursts in the Context of Generalized Planetary Scales". Journal of the Atmospheric Sciences, 38 (8).
  • Fujita, T.T. (1985). "The Downburst, microburst and macroburst". SMRP Research Paper 210, 122 pp.
  • Wilson, James W. and Roger M. Wakimoto (2001). "The Discovery of the Downburst – TT Fujita's Contribution". Bulletin of the American Meteorological Society, 82 (1).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker og kilder[rediger | rediger kilde]