Merkaba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kopi av Matthäus Merians gravering av Esekiels visjon (1670)

Merkaba (hebraisk: מֶרְכָּבָה, merkāvā, «vogn»)[1] eller Merkaba-mystikk[2] er en skole for tidlig jødisk mystikk, ca. 100 f.Kr. – 1000 e.Kr., sentrert om de visjoner som de som finnes i Esekiels bok, kapittel 1, i den hebraiske Bibelen, eller i hekhalot-litteraturen («palasser»), angående historier om oppstigninger til de himmelske palassene og Guds trone. De fremste tekstsamlingene til merkaba-litteraturen ble skrevet i perioden 200–700 e.Kr., selv om senere referanser til tradisjonen med vogner også finnes i litteraturen til Ashkenazi Hasidim i middelalderen.[3] En hovedtekst i denne tradisjonen er Maaseh Merkaba (hebraisk:מַעֲשֵׂה מֶרְכָּבָה, maʿăśē merkāvā, «Vognens arbeid»).[4]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Substantivet merkaba, «ting å ri i, vogn», er avledet fra konsonantroten r-k-b med den generelle betydningen «å ri». Ordet «vogn» finnes 44 ganger i den masoretiske teksten til den hebraiske Bibelen – de fleste av dem refererer til vanlige vogner på jorden,[5] og selv om begrepet merkaba er assosiert med profeten Esekiels visjon,[6] er ordet ikke eksplisitt skrevet i Esekiels bok kapittel 1.[7]

Men når det ikke er oversatt, relaterer det hebraiske uttrykket merkaba til Guds tronevogn i profetiske visjoner. Det er mest knyttet til visjonen i Esekiel kapittel 1 om det firehjulede kjøretøyet drevet av fire hayyoter («levende skapninger»), som hver har fire vinger[8] og de fire ansiktene til en mann, løve, okse, og ørn (eller gribb):

«Og det kom noe som lignet fire levende skapninger ut fra den. Slik så de ut: De lignet mennesker. Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. (...) Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt...» – Esekiels bok, kapittel 1[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ מֶרְכָּבָה, Klein Dictionary, 1987
  2. ^ Falcon, Ted; Blatner, David (2019): Judaism for Dummies (2. utg.). Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 978-1-119-64307-4. OCLC 1120116712; s. 74.
  3. ^ Orlov, Andrei A. (2007): Apocalypticism to Merkabah Mysticism: Studies in the Slavonic, s. 224
  4. ^ Neusner, Jacob (2004): Neusner on Judaism: Literature, Ashgate Publishing Limited, ISBN 978-0754636007; s. 74. Sitat: «When Eleazar finished the Works of the Chariot, Yohanan stood and kissed him on his head and said, Blessed is the Lord, God of Abraham. Jacob who gave to Abraham a son wise and knowing how to expound the glory of our father in heaven.»
  5. ^ Brown; Driver; Briggs; Gesenius (1988): «Hebrew Lexicon entry for Merkabah», The Old Testament Hebrew Lexicon. Arkivert fra originalen 27. september 2011
  6. ^ Nettbibelen: Esekiels bok 1:4–26
  7. ^ Ezekiel 1 (JPS Hebrew/English)
  8. ^ Seks vinger i Jesajas og Johannes' visjoner (Jesaja 6:2 og Åpenbaringen 4:8)
  9. ^ Nettbibelen: Esekiels bok 1:5, 5:10

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dennis, Geoffrey (2007): The Encyclopedia of Jewish Myth, Magic, and Mysticism, Llewellyn Worldwide.
  • Kohler, Kaufmann: «Merkabah», JewishEncyclopedia.com
  • Scholem, Gershom G. (2015): Jewish Gnosticism, Merkabah Mysticism, and Talmudic Tradition, The Jewish Theological Seminary Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]