Mehmet V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
MehmedV.jpg

Mehmet V (osmantyrkisk: محمد خامس, født 2. november 1844 i Konstantinopel, død der 3. juli 1918) var den 35. sultanen av Det osmanske riket. Som veldig mange andre potensielle tronarvinger levde han stort sett i Yildizpalasset. Hans regjeringstid startet 27. april 1909 etter ungtyrkernea kupp mot Abd-ul-Hamid II, men han hadde liten reell politisk makt. Alle avgjørelser ble tatt av de forskjellige medlemmene av den osmanske regjeringen og til slutt under første verdenskrig av de tre pasjane Enver Pasja, Talat Pasja og Djemal Pasja. Mehmet V hasde stor interesse for kultur og fremfor alt for poesi, som var hans store lidenskap, han skrev selv mange dikt. Han ble etterfulgt av sin yngre bror Mehmet VI i 1918.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fødsel, oppvekst, tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Topkapı-palasset i Istanbul (Konstantinopel).[1] Som så mange andre av de potensielle tronarvinger var han henvist til et liv i palassets haremer, i hans tilfelle i 30 år. Under ni av de årene var han isolert i ensomhet. Under denne tiden studerte han poesi i gammel persisk stil og ble en høyt skattet dikter. På sin niårsdag ble han høytidelig omskåret i palassets eget omskjærelsesrom (Sünnet Odasi).

Han ble sultan etter at hans forgjenger Abd-ul-Hamid II hadde forsøkt å reversere ungtyrkernes revolusjon. Unktyrkerne avsatte ham, og innsatte Mehmet V.

Sultan[rediger | rediger kilde]

Wilhelm II, Mehmed V, Franz Joseph: Sentralmaktenes tre keisere under Første verdenskrig.

Hans regjering tok til den 27. april 1909, men han var i det store og hele en galleonsfigur uten politisk innflytelse, på grunn av ungtyrkernes revolusjon i 1908 (som gjeninnførte den osmanske konstitusjon og parlamentet) og særlig det det osmanske statskupp i 1913, som etablerte de tre pasjaers diktatoriske triumvirat til makt.

Mehmed Vs mest betydelige politiske handling var å formelt utrope til jihad mot ententemaktene (de allierte under første verdenskrig) den 11. november 1914, etter den osmanske regjerings beslutning om å få inn i krigen på sentralmaktenes side.[2] Han var peronlig, ble det imidlertid antatt, egentlig kritisk til Enver Pasjas pro-tyske politikk.

Dette var den siste genuine proklamasjon av jihad av en kalif, ettersom kalifatet bestod til 1924. Proklamasjonen hadde ingen merkbar innflytelse på krigen, til tross for at mange muslimer bodde i osmanske territorier. Araberne gikk etter en tid tvert i mot inn i et samarbeid med britiske styrker under araberoppstanden i 1916.

Mehmed V var vert for keiser Wilhelm II, hans allierte under krigen, i Konstantinopel den 15. oktober 1917.

Han døde fire måneder før krigsslutt. Dermed slapp han både å oppleve krigsnederlaget og Det osmanske rikes undergang.

Størstedelen av sin tid som sultan tilbragte Mehmed V. i Dolmabahçe-palasset og i Yıldız-palasset i Konstantinopel. Hans grav befinner seg i den historiske bydelen Eyüp.

Han etterlot seg to sønner: Prins Mehmed Ziyaeddin (1873–1938) og prins Ömer Hilmi (1886–1935). Hans eneste datter, prinzesse Refia (* 1888), døde allerede som spebarn. En annen sønn, prins Mehmed Necmeddin (1878–1913), døde før ham.


Forgjenger
Abd-ul-Hamid II
IslamSymbol colored.jpg
Osmansk sultan
19091918
Etterfølger
Mehmet VI

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Encyclopaedia Britannica, Vol.7, edited Hugh Chisholm, (1911), 3; "Constantinople, the capital of the Turkish Empire..".
  2. ^ Lawrence Sondhaus: World War One: The Global Revolution, Cambridge University Press, 2011, s. 91.
Det osmanske rikestubbDenne Det osmanske rikerelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.