Halvmåneordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av admiral Nelson. I uniformshatten bærer han den kostbare juvelen han fikk i gave fra sultan Selim III. På uniformen har han sin selvkomponerte ordensstjerne øverst til høyre på brystet. Maleri av Lemuel Francis Abbott.

Halvmåneordenen er betegnelsen på det man i Europa oppfattet som en orden tildelt av den osmanske sultanen, opprinnelig for å belønne admiral Nelson og hans menn for den britiske seieren over Napoleon i Egypt, og som senere også ble franskmenn, spaniere og russere til del. Forestillingen hadde sitt opphav i belønninger osmanerne ga som takk for seieren. Den første slike belønning besto av en kostbart utstyrt çelenk, en juvel til å bære i hodeplagget, tildelt Nelson i 1798.

Osmanerne innstiftet imidlertid aldri noen Halvmåneordenen. Tradisjonen med å tildele kostbare gaver, i særdeleshet juvelbesatte medaljonger og brosjer, fortsatte. Slike ble flere prominente briter til del. Etter ytterligere britiske seire mot franskmennene i Middelhavet ble det i 1801 videre innstiftet en medalje til minne om seieren i Egypt. Denne ble gitt britiske sjøfolk. Halvmåne og stjerne gikk igjen som motiv i både juveler og medaljen, dog ikke i hodeprydsjuvelene av den type Nelson fikk, og de to symbolene ble oppfattet som ordenstegn. Juvelgavene og medaljene ble i England og andre europeiske land oppfattet som en orden i to klasser. Den ble av britene gitt navnet Halvmåneordenen, Order of the Crescent. Nelson fikk utformet en ordensstjerne i europeisk stil til å bære på sin uniform. Illustrasjoner som tilsvarer denne er å finne i en rekke av 1800- og 1900-tallets bøker om ridder- og fortjenstordener.

Forestillingen om Halvmåneordenen fikk feste i ordenslitteraturen og ordenen ble akseptert som faktisk eksisterende inntil nærmere studier av osmanske arkiver og dokumenter viste at det ikke er belegg i osmanske kilder for å hevde at ordenen eksisterte. Ordensvesen etter europeisk mønster eksisterte ikke i Det osmanske rike før 1830-tallet. Det ble innført mye som et resultat av forventninger fra europeisk side, særlig i diplomatiske og militære sammenhenger, om at det burde tildeles ordener. De første osmanske ordener var Æresordenen (1831) og Hedersordenen (trolig tildelt første gang i 1839). Virkelig gjennomslag og utbredelse for ordensvesenet kom likevel først med innstiftelsen av Mecidi-ordenen i 1852.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Edhem Eldem: Pride and Privilege. A History of Ottoman Orders, Medals and Decorations, Istanbul: Ottoman Bank Archives and Research Centre, 2004, ISBN: 9759369281.