Matilda av Quedlinburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Quedlinburg slott og kloster

Matilda av Quedlinburg (født desember 955, død 999), også kjent som Mathilda eller Mathilde, var den første abbedisse av Quedlinburg. Hun var datter av keiser Otto I av Det tysk-romerske rike og hans andre kone, Adelheid av Det tysk-romerske rike.

Hennes bestemor, Sankt Matilda av Ringelheim, grunnla og ledet Quedlinburg kloster fra 936. I april 966 ble det elleve år gamle barnebarnet og navnesøster av Sankt Matilda innsatt som abbedisse i en storslått seremoni med alle biskoper og erkebiskoper í Det hellige romerske riket.

Et år etter at hun ble abbedisse døde hennes bestemor, og da hennes far keiseren og hennes bror Otto som var tronfølger dro til Italia satt Matilda igjen som det eneste medlemmet av det ottonianske dynasti i riket. Hun fikk dermed i oppgave å representere dynastiet og herske over Sachsen i en spesielt vanskelig situasjon.

Som regent holdt Matilda en synode på Dornberg for å reformere kirken i Tyskland. I 984, holdt hun et statsmøte i klosteret sitt. På møtet stilte hertug Henrik av Bayern spørsmål om hvilken rett Matildas nevø hadde til å etterfølge sin far. Matilda gjendrev tvilen omkring arveretten og sikret valget av sin nevø som romersk keiser for å "holde imperiet sammen". I 984, etter Otto IIs død, ble Matilda, hennes mor keiserinne Adeleide og hennes svigerinne keiserinne Theophania medregenter for Matildas unge nevø, Otto III. Matilda lyktes i å gjenopprette fred i landet og viste sin autoritet ved å lede en hær mot barbarene. Hun ble rost for å oppnå sine mål uten å bruke militær makt, selv om hun hadde slik militærmakt til disposisjon.

Matilda døde i 999 og ble etterfulgt som abbedisse av sin niese, Adelaide I.

Den saksiske historiker og krønikeskriver Widukind av Corvey dedikerte sine skrifter til Matilda. Blant disse er Res gestae saxonicae, et av de viktigste skriftene om sakserne og det ottonianske dynastiet.