Widukind von Corvey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Widukind von Corvey (født omkring 925, død 3. februar 973 i Corvey) var en betydningsfull saksisk historiker. Han var forfatteren av verket Res gestae saxonicae som inneholder historien til folkene i Sachsen. Verket er en av de viktigste og mest diskuterte kilder fra Det ottonianske dynasti.

Navnet kan tyde på at han muligens var en etterkommer av den saksiske leder og nasjonalhelt Widukind som er nevnt i de kongelige frankiske annaler, og som hadde kjempet mot Karl den store i krigen mellom ham og sakserne 777-785. Kronikøren Widukind oppsøkte benediktinerklosteret i Corvey i den westfalske delen av Sachsen rundt 940-942, trolig for å bli lærer. Det har vært antatt at han da var omkring 15 år, men nyere undersøkelser antyder at han kan ha kommet dit som barn. I 936 døde Henrik Fuglefangeren, den første øst-frankiske kongen i det ottonianske dynasti og ble etterfulgt av sin sønn Otto I av Det tysk-romerske rike (Otto den store).

Otto I’s karriere som den ubestridte herskeren i et tysk rike mot de motvillige hertugene gjorde et voldsomt inntrykk på den unge benediktinermunken. Det er ikke bevart noen skrifter av Widukind før han begynte sin Res gestae saxonicae. Han viet krønikene til abbedisse Matilda av Quedlinburg (ca. 955-999), datter av keiser Otto den store, som selv var en etterkommer av den saksiske leder Widukind. Krøniken ble skrevet etter at Otto ble kronet til keiser av Det tysk-romerske rike av pave Johannes XII den 2. februar 962, men denne hendelsen er ikke nevnt.

Krøniken omhandler tiden fram til Ottos død 7. mai 963. Widukind døde trolig deretter i Corveyklosteret.