Marmaraøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marmaraøya
Flyfoto av øya
Flyfoto av øya
Geografi
Plassering Marmarahavet
Administrasjon
Tyrkia
Tyrkia
Plassering

Marmara er ei tyrkisk øy i Marmarahavet. Den er den største øya i Marmarahavet og den nest største øya i Tyrkia (etter Gökçeada). Øya ligger midt i provinsen Balıkesir. Det går både båt og ferge til øya fra Istanbul, og motorbåt fra byene Tekirdağ og Erdek.

Det er funnet spor etter joniske grekere på øya fra 2000-talet f.kr. I antikken het øya Proconnesus eller Prokonnesos (Προκόννησος). I 493 f.kr. ble øya brent av en fønikisk flåte som kjempet for Dareios den store av Persia.[1] I 410 erobret Alkibiades øya for athenerne.[1]

Øya var kjent for sine forekomster av hvit marmor, som også har gitt øya dens moderne navn. [1] Under regjeringstiden til Konstantin den store på 300-tallet slo aristokrater fra Konstantinopel seg først ned på øya. I 569 hadde de bygd flere palass på øya. Det største ble bygd av keiser Justinian I. Justinian bygget også et stort nonnekloster på Marmara som er et av de tidligste nonneklosterne en kjenner til i historien. Fra Østromerriket falt til årene rett etter første verdenskrig var øya nesten utelukkende bebodd av gresk-ortodokse grekere.[2]. Under den første verdenskrig ble de fleste av innbyggerne på øya tvunget over til fastlandet, og etter krigen førte folkeutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923 til at alle de gjenværende grekerne på øya ble flyttet til Hellas eller andre steder i verden.

Den 4. januar 1935 ble øya rammet av et kraftig jordskjelv. På Maramaraøya og naboøyene Avşa og Paşalimanı mistet fem personer livet, 30 ble skadet og flere landsbyer ble ødelagt.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]