Mario Pio Gaspari
| Mario Pio Gaspari | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. apr. 1918 San Felice sul Panaro | ||
| Død | 23. juni 1983 (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1940–), katolsk biskop (1973–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1983) Kongedømmet Italia (1918–1946) | ||
Mario Pio Gaspari (født 8. april 1918 i San Felice sul Panaro i provinsen Modena i Italia; død 23. juni 1983) var en katolsk titulærerkebiskop og vatikansk diplomat.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Mario Pio Gaspari ble presteviet 21. juli 1940. Han gikk i Pavestolens diplomatiske tjeneste og spesialiserte seg på latinamerikanske anliggender, med posteringer til nuntiatiurene i Venezuela og Brasil. Den 5. august 1967 utnevnte Pave Paul VI ham til å etterfølge Agostino Casaroli som undersekretær for Rådet for kirkens offentlige anliggender (senere omorganisert inn i Statssekreteriatet).[1]
Tidlig i oktober 1968 var Mario Pio Gaspari stedfortredende understatssekretær i det pavelige Statssekretariatet[2] og besøkte Manlio Giovanni Brosio for sjelesorg i Det nordatlantiske råd i Brussel.
Titulærerkebiskop, delegat, nuntius[rediger | rediger kilde]
Han ble den 6. juni 1973 utnevnt av pave Paul VI til titulærerkebiskop av Numida og apostolisk delegat i Mexico. Den 29. juni 1973 ble han bispeviet av paven; medkonsekrerende bar kurierkebiskop Agostino Casaroli og erkebiskop Bernardin Gantin, sekretær for Kongregasjonen for folkenes evangelisering.
Mario Pio Gaspari ble den 16. november 1977 utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Japan. Da pave Johannes Paul II besøkte Japan i 1981 Gaspari nuntien der.[3] I april 1982 ledet han sørgehøytidelighetene for pater Zenon Żebrowski, en fransiskanermisjonær i Japan.
Han døde av hjertesvikt 23. juni 1983 i en alder av 65 år, og Japans biskoper forretet requiemmesse den 30. juni.[4] Casaroli, nå kardinal, preket ved hans begravelse i Peterskirken den 7. juli 1983.[5]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Erkebiskop Mario Pio Gaspari (1929-2022) *1975[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mgr Gaspari Devient L'Assistant de Mgr Casaroli». Le Monde (fransk). 5. august 1967.
- ^ «Apostolische Nachfolge». Arkivert fra originalen 30. oktober 2013. Besøkt 2. februar 2022.
- ^ Payton, Jack R. «Pope John Paul II arrived in Japan today as...». UPI.
- ^ «No title». Japan Christian Quarterly. 50. s. 56. Date 10 July to 30 September 1983.
- ^ «Omelie». Cardinal Casaroli (italiensk). Arkivert fra originalen 2. juli 2019. Besøkt 3. juli 2019.
- ^ www.catholic-hierarchy.org gaspari, lest 2. februar 2022