Manifest destiny

Manifest destiny (norsk: «håndfast skjebnesbestemmelse») er et uttrykk for troen på at det var skjebnebestemt at USA skulle ekspandere fra Atlanterhavet på østkysten til Stillehavet i vest, og for noen at landet skulle dekke hele det nordamerikanske kontinent. Uttrykket ble brukt første gang på midten av 1800-tallet, for å oppmuntre til amerikansk territoriell ekspansjon.^[1]

Mange amerikanere blir fascinert av tanken om at USA hadde et spesielt oppdrag: å sivilisere Nord-Amerika.^{[trenger referanse]} Dette mante frem visjoner om den nye amerikanske sivilisasjon – som innvandrerne til landet skulle være med på å bære frem – som ikke lot seg stanse før hele kontinentet helt til Stillehavet var blitt sivilisert.

Kontekst[rediger | rediger kilde]

Det ble aldri formulert prinsipper som definerte dette manifest destiny. Begrepet var mer en almenn idé, snarere enn en spesifikk politikk, som var koblet til et motto. Ille definert, men oppriktig kjent, var denne skjebnesbestemmelse et uttrykk for overbevisning i pakt med en ekspansjonismens moral og verdier som kompletterte andre populære idéer i sin samtid, som amerikansk eksepsjonalisme og nasjonalromantikk.^{[trenger referanse]} Andrew Jackson, som talte om å «utvide frihetens rom», så dette som et eksempel på Amerikas vedvarende storhet, nasjonens spirende følelse av romantisk selvidentitet og ekspansjonisme.^{[trenger referanse]}

Men Jackson var ikke den eneste presidenten som utarbeidet det som kunne anses som prinsippene bak den manifesterte skjebnesbestemmelse.^{[trenger referanse]} Ettersom det ikke fantes noen entydig redegjørelse for dens logiske grunnlag, ga den sine talsmenn tom divergerende og tilsynelatende motstridige synspunkter. Mens mange forfattere fremst fokuserte på amerikansk ekspansjon, det være seg det gjaldt mot Mexico eller retning Stillehavet, så andre terminologien som et diskusjonunderlag.

Uten noen omforent forstående, langt mindre en utarbeidet politisk filosofi, ble disse motstridende synspunkter på Amerikas skjebne aldri klarlagte.^{[trenger referanse]} Ernest Lee Tuveson sammenfattet dette mangfold av mulige oppfatninger: «Et stort kompleks av idéer, politikk og handlinger innbefattes under samlebegrepet manifest destiny. De er ikke, som vi burde forvente, alle kompatible, og de kommer heller ikke fra én og samme kilde.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «ritter.tea.state.us Manifest Destiny Background» (PDF) (engelska). Besøkt 27. februar 2010. ^{[død lenke]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Sam W. Hayes, Christopher Morris (utg.): Manifest Destiny and Empire: American Antebellum Expansionism. Texas A&M University Press, College Station, Texas 1997, ISBN 0-89096-756-3.
Reginald Horsman: Race and Manifest Destiny: The Origins of American Racial Anglo-Saxonism. Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts 1981, ISBN 0-674-74572-8.
Frederick Merk: Manifest Destiny and Mission in American History: A Reinterpretation. Knopf, New York 1963.
Anders Stephanson: Manifest Destiny: American Expansionism and the Empire of Right. Hill and Wang, New York 1995, ISBN 0-8090-6721-8.
Albert K. Weinberg: Manifest Destiny: A Study of Nationalist Expansionism in American History. Johns Hopkins, Baltimore 1936.
Jürgen Heideking: Geschichte der USA. 3. Auflage, Franke, Tübingen 2003, ISBN 3-8252-1938-0, S. 145–146.
Udo Sautter: Geschichte der Vereinigten Staaten von Amerika (= Kröners Taschenausgabe. Band 443). 7., völlig überarbeitete und erweiterte Auflage. Kröner, Stuttgart 2006, ISBN 3-520-44307-4, S. 191–195.
Howard Zinn: Eine Geschichte des Amerikanischen Volkes. Nikol, Hamburg 2013, ISBN 978-3-86820-192-5, S. 127–168.