Manet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En manet (eller meduse) er den gelatinøse og forholdsvis store kroppsformen som man finner hos ribbemaneter og i den kjønnede generasjonen av mange nesledyr. Maneter oppstod som et livsstadium som muliggjorde et røverisk liv i havenes frie vannmasser (pelagisk). Denne overgangen fra et benthisk (bunnlevende) til et pelagisk liv ved dannelsen av maneter har sannsynligvis skjedd to ganger uavhengig av hverandre: i ribbemanetene og i den siste felles stamarten til kube-, små- og stormaneter. Manetenes diameter varierer mellom få millimeter og opptil mer enn én meter, mest vanlig er diametre på noen titalls centimeter.
[rediger] Se også
Maneter er som nevnt ikke en naturlig gruppe. Mer informasjon finnes i disse artikkelene:
- Kubemaneter
- Småmaneter
- Stormaneter (med glassmanet og brennmanet som er de to mest kjente manetene i Norge)
- Ribbemaneter
