Madhesi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Madhesi (skrives også madheshi) er et fellesnavn som brukes på de flernasjonale befolkningene som tradisjonelt bor i Nepals flate, tropiske sletteland Tarai, på grensa mot India. Navnet brukes også omtrent synonymt med Tarai i geografisk betydning. I denne artikkelen er madhesi brukt bare om folket. For geografi, se artikkelen om Tarai.

Ordet madhesh skal ifølge noen stamme fra forma Madhya Desh som betyr Midtlandet. Andre forskere mener det stammer fra Matsya Desh, som betyr Fiskelandet, et navn som finnes i det hellige hinduskriftet Mahabharata.

Tilsvarende fellesnavn for befolkninga i andre deler av Nepal er himal for folk i Himalaya, og pahade for mange forskjellige folk som bor i distriktet som vanligvis kalles åsene (the Hills) mellom Himalaya og Tarai.

Madhesi-befolkninga har vært kraftig diskriminert fra makthaverne i Kathmandu. På slutten av 2006 og begynnelsen av 2007 var det store protestbevegelser blant madhesi-folk i det østlige Tarai.

Hvem er madhesi?[rediger | rediger kilde]

Madhesi brukes i vid forstand om alle «lavlendinger» i Tarai, inklusive urbefolkninger som tharu. I snever forstand brukes det om dem som snakker språk som ligger nær hindi og er hinduer, indo-madhesi-befolkninga.

Uttrykk som tilsvarer madhesi brukt i vid forstand, er himal om innbyggere i nepalsk Himalaya, og pahade om innbyggere i ås-distriktene som ligger mellom Himalaya og Tarai.

I Tarai bor også flere millioner innflyttere av mange nasjonaliteter fra de høyereliggende delene av landet. De regnes ikke til madhesi.

Folketall i Tarai[rediger | rediger kilde]

Tarais totalbefolkning[rediger | rediger kilde]

Litt over halvparten av Nepals befolkning bor nå i Tarai, som er den delen av landet som har hatt sterkest økonomisk vekst og mest storbyutvikling utafor Kathmandu.

Tradisjonelt regnes Nepals befolkning til å være mellom 26 og 28 millioner. Men i 2006 blei statsborgerskap innvilga til mellom 3 og 4 millioner som til da hadde levd uten papirer, stemmerett osv. De fleste var i Tarai. Det er uklart om denne gruppa var inkludert i tidligere befolkningsanslag, eller om den kommer i tillegg.

Folketallet i Tarai kan derfor være på 13 til 14 millioner, eller kanskje flere millioner høyere.

Det virker klart at totalbefolkninga i framtida ligger an til å gå fra befolkninga i resten av Nepal enda mer.

Madhesi og pahade i Tarai[rediger | rediger kilde]

Pahade[rediger | rediger kilde]

Madhesi-aktivister har hevda at madhesier nå er i flertall i Nepal.

Men dette er sannsynligvis ikke riktig, fordi en stor del av befolkninga i Tarai er innvandra fra de høyere delene av landet etter 1950. Dette er både grupper som snakker nepali som morsmål, og innvandrere som tilhører nasjonale minoriteter (tradisjonelt kalt hill tribes eller janjati i Nepal). Et anslag over denne (ikke-madhesi) befolkninga i Tarai, er 3 – 4 millioner.

Et samlenavn for denne befolkningsgruppa som blir brukt i Tarai, er pahade.

Madhesi i aller videste forstand[rediger | rediger kilde]

Regna i aller videsste forstand kan madhesi-befolkninga i Tarai anslås til kanskje 30% av Nepals totalbefolkning eller oppimot 10 millioner, i videste forstand.

Denne vide definisjonen av madhesi omfatter forskjellige grupper der mange har samme kulturelle og språklige røtter som store grupper på den indiske sida av grensa, og snakker språk som er nært beslekta med hindi. De fleste av disse madhesi-folka er hinduer, men store grupper er også muslimer, noen tilhører også andre indiske religioner. Sjøl om noen av disse madhesi-folka har vært i Tarai i over 1000 år, er mange etterkommere etter folk som vandra inn fra India for noen generasjoner sida.

Tilsammen er dette den største befolkningsgruppa i Tarai. Dette har også ført til at hindi dominerer som språket som brukes til kommunikasjon mellom ulike språkgrupper i Tarai, og ikke nepali, som i de høyereliggende delene av landet.

Men det er samtidig verdt å merke seg at ikke alle innafor dette befolkningssegmentet er villige til å sjøl regne seg som madhesi, og at det er sterke motsetninger mellom flere av de gruppene som er slått sammen her.

Tharu og andre urbefolkninger.[rediger | rediger kilde]

Med til madhesi regnes i vid forstand vanligvis også de egentlige urinnvånerne i Tarai. Tilsammen er såkalte «etniske grupper» , «stammefolk» eller janjati-folk (tribals) i Tarai anslått til 9% av Nepals befolkning, eller mellom 2, 5 og 3 millioner.

Dette er grupper som har levd i området svært lenge, og gjennom årtusener har hatt et slags monopol på de mest tropiske delene av landet fordi de er immune mot den svært smittsomme og farlige forma for malaria som finnes der. Malaria og de store junglene med ville dyr virka som en naturlig hindring for innvandring, både fra de høyere delene av Nepal og fra India, fram til om lag 1950, da effektiv malariamedisin blei tilgjengelig.

Disse urinvånergruppene snakka ofte ikke indo-iranske språk, og var buddhister eller dyrka eldre religioner. I nyere tid har mange av dem gått over til å snakke språk med kraftige innslag av hindi og ta inn hinduistiske innslag i religionen sin.

Tharu[rediger | rediger kilde]

(Se hovedartikkel Tharu.) Den største og viktigste urinvåner-gruppa er Tharu-folket, som aleine utgjør 6,6% av Nepals totalbefolkning, nærmere 2 millioner.

Tharu-ene er mye mindre utvikla og mye fattigere enn de indisk-kulturelle madhesi-ene. Mange har blitt drevet fra jorda si og redusert til leilendinger på storgods der indisk-madhesier er godseiere.

De står også religiøst i motsetning både til den nepalske forma for hinduisme og til den indiske hinduismen som dominerer i det østlige Tharai.

Andre tradisjonelle nasjonaliteter[rediger | rediger kilde]

Et stort antall mindre nasjonaliteter, tildels med svært forskjellige religioner og språk, bl.a. med gammal tilhørighet til junglene der, bor i Tarai. Her fins grupper som opp til nylig har levd svært tradisjonelt, inklusive smågrupper som har vært eller er jegere, sankere og nomader.

Flere av dem har holdt fast på tradisjonelle religioner, som av noen beskrives som naturreligioner eller shamanisme.

Noen snakker tibetansk-burmesiske språk. Det finnes også små grupper som snakker dravidiske språk, eller som kanskje tilhører språklige isolater. Som i India fins små grupper med mørk hud som kanskje stammer fra den aller eldste befolkninga på subkontinentet.

Disse gruppene er svært fattige og lite utvikla, sett fra en moderne synsvinkel. Deres økonomi og kultur blir pressa og trua både av den nepalske staten og av den mer moderne jordbruks- og industrikulturen i de moderne delene av Tarai.

Muslimer[rediger | rediger kilde]

Muslimer er i følge siste anslag 4,2% av befolkninga i Nepal. Dette svarer til rundt 1,2 millioner. Andre bruker lavere og høyere tall. Det store flertallet er sunni.

Muslimer begynte å vandre inn i Nepal på 1200-tallet, men det store flertallet har kommet i nyere tid. Det store flertallet bor i Tarai. De snakker for det meste de samme nord-indiske språka som er nær beslekta med hindi som sine ikke-muslimske naboer, men over 200 000 har registrert seg med urdu som morsmål. De rekner seg som et eget samfunn med egne tradisjoner og fester, kulturelle særegenheter osv.

I Tarai er de spesielt samla i distriktene Banke (16%) og Kapilvastu (18,3%) i Midtvestlige region, Bara (13,4%), Mahottari (13,5%), Parsa (15,4%), Rautahat (19,5%) og Sarlahi (7,5%) i Sentralregionen, og Siraha (7,2%), Sunsari (11,1%) og Saptari (8,4%) i Østregionen (tall fra 2001). (Se artikkelen Nepals geografi og Administrativt kart over Nepal.)

Muslimene har blitt utsatt for den samme regionale og nasjonale undertrykkinga og diskrimineringa som andre madhesi-folk. Men de står også i motsetning til hinduene i Tarai fordi de har blitt undertrykt særskilt som religiøs minoritet. Det har vært tilløp til kamper mellom hinduer og muslimer av samme type som i Nord-India, bl.a. inspirert av ekstreme indiske hindu-organisasjoner.

Indisk-kulturelle hinduer[rediger | rediger kilde]

Indo-madhesi-befolkning i det østlige Tarai[rediger | rediger kilde]

Den gruppa i Tarai som i 2006 og 2007 har stått sentralt i protestene, er de som kan kalles indo-madhesier, eller indisk-kulturelle madhesier. Dette er også den gruppa som kan regnes som madhesi i ordets aller strengeste, mest begrensa betydning.

De er anslått til om lag 16% av befolkninga, kanskje noe over 4 millioner.

Typisk for denne gruppa er at den snakker språk som er nær beslekta med hindi, spesielt maithili (som er Nepals nest største språk etter nepali), bhojpuri og awadhi. Hindi er det dominerende fellesspråket, ikke nepali. Det fins også en tradisjon for hindi som skolespråk her, og politisk konkurrerer ideen om hindi som skolespråk med f.eks. skoler på maithili.

Den dominerende religionene er hinduisme av samme type som over grensa til India. I denne gruppa fins både familier som har bodd i Nepal i lang tid og nokså nye innvandrere fra India. Uansett er den kulturelle og religiløse samhørigheta med folk på den andre sida av grensa sterk.

Denne folkegruppa bor i det østlige Tarai, som i mer enn 50 år har vært Nepals raskest voksende og rikeste landsdel utenom Kathmandudalen. Økonomien her utvikler seg i samhandel med India. Mens det i ås-distriktene og Kathmandu fins politisk støtte for strengere grensekontroll både for varer og mennesker, oppfatter folk her det som et hinder for en fri ferdsel over grensa som de er vant til fra gammalt av, og en hemsko for den økonomiske veksten.

Kart over 8 av de viktigste områdene med madhesi-befolkning i det østlige Tarai.

Protestbevegelsen våren 2007[rediger | rediger kilde]

Sjåvinistiske grupper i Kathmandu har diskriminert denne folkegruppa kraftig både når det gjelder politisk innflytelse og stillinger i staten. De har også drevet kraftig propaganda for påstanden at disse madhesiene er «utlendinger», «indere» (India oppfattes i ås-distriktene og Kathmandu som Neplas hovedfiende) og «nasjonalt upålitelige».

Dette har skapt grunnlaget for sterke protestbevegelser i denne delen av Tarai, som etter 2000 førte til at NKP (Maobadi) fikk betydelig støtte her, og i 2006 og 2007 forskjellige nasjonalistgrupper som for det meste splitta seg ut fra NKP(M), som JTMM og MJF.

Disse siste gruppene retta i motsetning til NKP(M) sin protest ikke bare mot Kathmandu-regjeringa, men gikk fysisk til angrep på innvandrere fra de høyere delene av Nepal, pahade. De knytta også kontakter til høyreorienterte hindu-grupper i India.

En sentral del av kritikken mot NKP(M) fra ledere av disse gruppene, er at NKP(M) går inn for å dele Tarai i to forskjellige sjølstyrte provinser: Tharuwan for Tharu-folket i vest og Madhesh for Indo-madhesier i øst.

Kart med NKP(M)s forslag til sjølstyrte områder, inklusive de to delene av Tarai, Tharuwan og Madhesh.

Lederne i gruppene som har brutt med maoistene, avviser dette. De krever et enhetlig, ikke-delt, sjølstyrt Tarai, noen av dem krever også splittelse fra Nepal i en egen stat. De gjør også krav på å representere hele det geografiske Tarai.

Splittelse mellom øst og vest i Tarai[rediger | rediger kilde]

Det er interessant å se at nettopp protestbevegelsen deres har ført til ei deling av Tarai som svarer ganske godt til maoistenes delingsforslag. Protestbevegelsen til indo-madhesiene har fått stor oppslutning rundt 10 av de østligste distriktene i Midtregionen og Østregionen i Tarai, men har bare unntaksvis slått gjennom i de vestligere Tarai-distriktene. Faktisk er den madhesh-regionen som maoistene har foreslått noe større (den går lengre vestover) enn den stripa av Tarai der protestbevegelsen har vært sterkest.

Kart over Nepals 75 distrikter og 5 regioner. MJFs protester har stått sterkest i beltet fra Parsa i vest til Morang i øst.

I vest har Tharu-folket delvis hatt sine egne protester (i likhet med janjati-folk i indre Tarai østover) og tharu-ledere og andre janjati-ledere fra Tarai har avvist at de har felles interesser med MJF.

Dette understreker at sjøl om indo-madhesiene har sterke grunner til å protestere, har lederne deres ikke rett når de sier at de representerer det flertallet av Nepals befolkning som bor i Tarai. Med i dette flertallet er nemlig også millioner av innvandrere fra åsene, janjati-folk og muslimer, som ikke støtter dem.

Se også[rediger | rediger kilde]