Katmandudalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Katmandudalen
Katmandudalen
Katmandu Darbar-plassen
Land Nepal Nepal
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 121.
Kriterium KULTUR (III), (IV), (VI)
Utvidet 2006
Truet 2003–2007
Se også Verdensarvsteder i Asia
Eksterne lenker
Katmandudalens plassering i Nepal. Dalen brer seg som en sekskant i ås-distriktene rundt hovedstaden Katmandu, nabobyen Patan og den noe mindre Bhaktapur i Nepals sentral-region. Dalen er omkring 19 km fra nord til sør, 24 km fra øst til vest og ligger på en gjennomsnittlig høyde av 1350 meter over havet. Se også mer detaljert oversiktskart over Katmandudalen.
Nepals hovedstad Katmandu ligger i Katmandudalen

Katmandudalen er det politiske, økonomiske og kulturelle kraftsenteret i Nepal, der hovedstaden Katmandu ligger. Den er også kjent som Nepal-dalen, et navn som avspeiler dens betydning for landets historie og kultur.

Dalen er kjent som hjemlandet til newar-folket (som noen hevder har gitt opphav til landsnavnet Nepal), og har mange monumenter og kulturskatter som er skapt av dem. De gamle newar-byene Kantipur (Katmandu, Yala (Patan), Kwopa (Bhaktapur) og en mengde mindre newar-byer, landsbyer og templer ligger her. Historisk blei dalens store rikdom og høykultur skapt på grunnlag av en handelsvei som gikk mellom Kina/Tibet og India. På 1800-tallet blei det åpna en raskere vei fra Kina ned til Calcutta som gikk utenom Nepal. Dermed mista Katmandudalen denne rolla. Dalen har danna grunnlag for flere større riker i Nepal, seinest fra Gorkhas erobring i 1769 som la grunnlaget for den moderne nepalske staten.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

En hellig mann krysser Bagmati-elva med en planke

Katmandudalen ligger mellom om lag 27° og 28° nord og 85° og 86° øst, i ås-distriktene i Nepals Sentral-region, Bagmati sone.

Administrativt er dalen delt opp i tre distrikter: Katmandu distrikt, Lalitpur distrikt og Bhaktapur distrikt. (Disse distriktene omfatter også noen områder like utafor den egentlige Katmandudalen.)

Gjennomsnittshøyden over havet er 1350 m, arealet 600 km² (andre kilder sier 360 km²). Rundt dalen ligger grønne fjell med høyde fra 2000 til 2700 meter over havet. Høyeste topper er Pulchoki (alt Phulchowki) (2762 m) på sørsida av dalen og Shivapuri (2732 m) på nordsida. Formen kan minne om en sekskant. Lengde fra nord til sør er 19 km tversover, bredde fra øst til vest 24 km. Katmandudalens areal er i noen kilder oppgitt til 600 km², andre sier 360 km².

Den hellige Baghmatielva kommer inn fra nord gjennom Bagdwar (tigerporten – av bag tiger, dwar port) i fjellene, går gjennom byen Katmandu og skiller den fra nabobyen Patan, samler alle andre elver i dalen i seg og renner ut gjennom den ville Chovarslukten i sør.

Oversiktskart over Katmandudalen

Natur[rediger | rediger kilde]

Dalen var opp til for om lag 100 000 år sida en innsjø (noen kilder sier sjøen varte til for 40 000 år sida), som la etter seg et tjukt, flatt lag dyrkbar jord i dalbunnen. Da Bagmatielva skar seg gjennom fjellene og danna Chovarslukten forsvant innsjøen og Katmandudalen blei til.

Fjellene rundt gir dalen ly og gir den et noe mildere klima enn landskapet utafor. Sammen med det rike jordsmonnet og nok vann, gjør det at den er meget frodig. Omtrent alt som kan dyrkes er nå dyrka mark, der hvor ikke storbyutviklinga har tatt over og dekka jorda med bebyggelse og asfalt.

Opprinnelig var dalen dekka av rik løvskog. I dag er bare rester av den opprinnelige skogen igjen.

Et eksempel på mer eller mindre bevart gammal skog er Gorkarna Ban ved byen Gorkarna (omtalt lengre ned). Inne i den fins Gokarna safaripark, opprinnelig et jakttereng for de kongelige, som er omgitt av en mur. Her fins bl.a. hjorter, aper og fugler (det skal fortsatt finnes 550 forskjellige fuglearter). Tigre fins også – men dessverre bare i bur.

Shivapuri nasjonalpark ligger i fjellskråningene nordøst i dalen og er noe villere. Den er på 144 km² og delvis omgitt av en mur. Her fins skog med bl.a. eik og rhododendron. Dyrelivet omfatter villsvin og leopard.

I nordvest ligger Nagarjun kongsskog (sannsynligvis omdøpt etter at kongen mista sin politiske makt i mai 2006), også den med en mur rundt. Her er det også villsvin, som i sin tid blei satt ut som kongelig vilt. Høyeste punkt i skogen er 2096 moh.

Sør i dalen er fjellskråningene opp mot Pulchoki også kjent for sin vakre natur, bl.a. med fin blomstring om våren.

Utafor naturvernområdene fins mange planter og trær som er bragt inn utafra av mennesker. Langs veiene er det planta flere tresorter som blomstrer vakkert om våren, bl.a. callistemon med røde blomster, jacaranda med fiolette og grenvillea med gule blomster. Ved templene er banyan (ficus benghalensis) eller bodhi-tre (ficus religiosa) ofte planta som skyggetre.

Området dalen ligger i er utsatt for kraftige jordskjelv.

Katmandudalen i dag[rediger | rediger kilde]

Utsikten nordøst i Katmandudalen, sett fra Swayambunath. Til venstre ses Vishnumatielven

Katmandudalen har med sin raskt voksende befolkning på om lag 1,5 millioner noe over 5% av Nepals befolkning. I de siste 40 år er dalens befolkning mer enn dobla, og den relative andelen av befolkninga har også vokst litt.

Nepals eneste storby Katmandu er hovedstad i den sterkt sentraliserte staten Nepal.

Katmandudalen er også et økonomisk og kulturelt kraftsentrum.

Katmandu er definert som Nepals eneste metropolområde, mens Laliput er definert som sub-metropol.

Dalen er Nepals finanssentrum, det viktigste industriområdet utenom byene på grensa til India i Tarai, det viktigste sentret for turistindustrien med mange berømte turistmål, og Tribuvan-flyplassen, landets eneste internasjonale flyplass.

Her fins også et tradisjonelt veldrevet, rikt og etter nepalsk målestokk produktivt jordbruk, som drar fordel av den gode jorda, de nære markedene og newar-folkets tradisjonelle dyktighet og relativt høye utdannelse.

Dalen har flere bilister, internettbrukere, mobiltelefonbrukere osv. enn noen annen del av Nepal. I noen perioder har den hatt flere brukere av slike moderne kommunikasjonsmidler enn alle andre deler av Nepal tilsammen.

Dalen er Nepals skole- og universitetssentrum. Her ligger bl.a. Tribhuvan-universitetet i Kirtipur.

Landets vikigste radio- og fjernsynskanaler, aviser og nettaviser og forlag ligger også i Katmandudalen.

Blant de viktige riksveiene som går fra dalen er Pritvi Narayan Shah-riksveien vestover til turistbyen Pokhara Tribhuvan-riksveien ned til Tarai og India, og Arniko-riksveien nordover til Tibet. (Se avsnitt om Kommunikasjoner lengre ned.)

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Forskerne mener at Katmandudalen har vært bebodd svært lenge.

En legende om at dalen engang skal ha vært en sjø, som rant ut etter at boddhisvattaen Manjusri åpna Chovarslukten med et kraftig hogg, har danna utgangspunkt for spekulasjoner om at dette er et folkeminne fra tida før sjøen i falen forsvant. Men dette kan også forklares som en følge av at folk har spekulert ut fra dalens lukkede form.

De første kjente spor etter mennesker fra dalen er ihvertfall 20 000 år gamle. Fra fjellene rundt dalen skal det finnes rester som går tilbake til den tida da dalen ennå var en innsjø.

Det er grunn til å tro at det har eksistert bykultur her lenge før vår tidsrekning.

Kirat-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Historisk tid begynner i dalen på 700 eller 800-tallet f.Kr. På denne tida var dalens status som et rikt sentrum på handelsveien mellom Tibet og India alt godt etablert. Da kom kirat-folket fra øst og grunnla Kirat-dynastiet som varte i om lag 1000 år.

Kirat-folket snakka et tibetansk-mongolsk språk, og det ser ut til at de var hinduer før de kom. Enten de eller nærbeslekta folkeslag som var her på forhånd, regnes som det historiske opphavet til newar-folket, som har dominert dalen i minst 2 700 år.

Den første av 29 kirat-konger skal ha vært Yalambar, som er nevnt i hindu-eposet Mahabharata.

I løpet av de nærmeste århundrene gikk kiratiene over til buddhismen. En legende som ikke kan bekreftes historisk er at Buddha sjøl skal ha besøkt dalen. Men det ser ut til å være riktig at Indias store buddhistiske hersker Ashoka besøkte Patan, som alt da var en veletablert by, om lag 250 f.Kr., og satte opp stupaer til minne om det. Det er rimelig å regne med at det var på denne tida buddhismen fikk rotfeste.

Rundt år 300 e.Kr. blei Kirat-dynastiet styrta av Lichavi-dynastiet.

Kirat-folk som flykta østover blei det historiske opphavet til de moderne kirat- (eller kirant-)folkene som bor helt øst i åsene i Nepal, bl.a. raj- og limbufolkene.

Lichavi- og Takuridynastiene[rediger | rediger kilde]

Lichaviene kom fra India, men det ser ikke ut til at de var så mange eller så dominerende at de endra befolkningssammensetninga i dalen. De var hinduer, og med dem fikk hinduismen igjen ei sterk stilling.

Under Lichavi-dynastiet og Thakuri-dynastiet som fulgte det fra om lag år 300 til år 800, fikk dalen ei sterk økonomisk og kulturell blomstring. Mange monumenter står igjen etter denne tida.

Amsuvarman, den første Thakuri-kongen , kom til makta i 602 ved å gifte seg med ei prinsesse av Lichavidynastiet. Han sikret rikets grenser ved å gifte sin søster med en indisk konge, og sin datter Bhirkuti med den store tibetanske kongen Songsten Gompo. Bhirkuti fikk sammen med en annen av Gompos koner, den kinesiske Wencheng, Tibets hersker til å gå over til buddhismen.

Tibet gjorde invasjon i 705 og Kashmir i 782. Men dalens geografiske plassering, som fungerte som en naturlig festning, gjorde det vanskelig for fremmede styrker å holde kontrollen over den.

Fra slutten av 600-tallet og fram til 1200-tallet gikk dalen inn i en «mørk tidsalder» der lite er historisk kjent. Kong Gunakamadeva skal ha grunnlagt Kantipur (Katmandu) en gang på 900-tallet.

Malla-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Malla-dynastiet fikk makta i Katmandudalen rundt år 1200. Det skulle innlede en «gylden tidsalder» på 550 år.

På den tida Mallaene kom, var tradisjonen med små bykongedømmer (som har blitt sammenlikna med byrikene i Hellas i klassisk tid) godt etablert i og rundt dalen. Malla-konger forente flere ganger dalen, og la grunnlaget for storriker i det nåværende Nepal.

Mallaene var en kongelig familie som var drevet ut av India. Som sine forgjengere var de hinduer. I løpet av århundrene i dalen kom de til å bli prega av newar-kultur. Administrasjonsspråket deres blei etterhvert newari, newarene var eliten i rikene deres, og deres herredømme er regna som sjølve glanstida for newar-folket.

Ari Malla, konge fra 1200 til 1216, skapte det første Malla-riket med utgangspunkt i dalen. Men etter hans tid blei dalen ramma av katastrofer, bl.a. det store jordskjelvet i 1255. Borgerkriger førte til 100 år med oppsplitting. På 1300-tallet førte den store muslimske invasjonen i India til at mange hindu-konger rømte til Nepal og oppretta nye småkongedømmer.

På andre halvdel av 1300-tallet kom ei ny periode med statsbygging. Jayasthiti Malla fra Katmandu, erobra nabobyen Patan i 1372 og Bhaktapur på 1380-tallet. Han reformerte også lovverket og skal ha vært den som organiserte kastevesenet i riket. (Newarene, som skal være den eneste større buddhistiske befolkninga i verden med kaster, skal ha fått sitt særegne kastevesen på denne tida.) Under hans sønnesønn Yashka Malla (konge fra 1427 til 1482) gikk rikets grenser mot Ganges i sør, langt inn inn i Tibet i nord, til Sikkim i øst og mot Kali-elva i vest.

I 1484 delte hans tre sønner dalen igjen, i de tre kongerikene Katmandu, Bhaktapur og Patan. Oppdelinga av det forente riket i uavhengige småstater fortsatte å være en hovedtendens i nesten 300 år.

Malla-kongedømmene i Katmandudalen fortsatte å være svært rike, og de konkurrerte med hverandre i verdslig og særlig religiøs prakt. Størstedelen av dalens berømte historiske monumenter stammer fra Malla-tida.

På begynnelsen av 1700-tallet var distriktet rundt dalen delt opp i hele 46 småstater. Dette la grunnlaget for et nytt riksbyggende arbeid, denne gangen fra Prithvi Narayan Shah i det lille fjellkongedømmet Gorkha, om lag 20 norske mil nordvest for dalen.

Den siste Malla-kongen i Katmandu, Jaya Pradash Malla, bød på seig motstand. Men Malla-kongene i dalen klarte, unntatt en kort periode i 1757, aldri å skape noen enhetlig motstand mot den nye utfordreren. Tvert imot åpna de noen gang dørene for ham ved å alliere seg med Gorkha i sine evige kamper mot hverandre.

Etter en periode med felttog for å ta dalen på omtrent 25 år, erobra han Kirtipur i 1766, Katmandu og Patan i 1968 og Bhaktapur i 1969. Dermed var nesten 500 års Malla-herredømme slutt.

Shah- og Ranadynastiet[rediger | rediger kilde]

Shah-dynastiets herredømme i dalen innleder den nye nepalske statens tid. Dalen var fra 1769 sentrum for staten Gorkha (i dag Nepal), en posisjon den har beholdt siden.

Prithvi Narayan Shah og hans etterkommeres felttog mot småstater i øst og vest, og seinere kriger mot Kina og England (i form av det Engelske Østindiske Kompani) skapte statens utstrekning innafor dens nåværende grenser.

I dalen betydde den slutten på newar-folkets hegemoni. Prithvi Narayan Shah brakte med seg sin egen føydale elite fra Gorkha: parbatiya, med egen religion, eget språk og egne verdier. De har vært den viktigste eliten i dalen seinere.

Parbatiya var menn av høykastene bahun (nepali for bhramin) og chhetri. De snakka nepali (da kjent som gorkhali eller khas kura), dyrka sin egen form for hinduisme som var noe forskjellig fra den som fantes i dalen fra før (bl.a. inkluderte den egne ritualer og tro på at Shah-kongene var reinkarnasjoner av guden Vishnu), og skøyv newarene ut av ledende stillinger i staten og hæren. Fra denne tida blei byen Katmandu også et sentrum for nepalsk språk og Gorkhas statsbyggende, royalistiske hinduisme.

Newarer fortsatte likevel å spille ei viktig rolle i Nepals økonomi og intellektuelle liv. I denne betydninga har de vært regna med til eliten, også i den nye staten. I Katmandudalen fortsatte de dessuten å dominere de fleste områder utafor byen Katmandu.

På andre del av 1800-tallet blei det skapt en ny handelsvei fra Kina til India (Calcutta) som unngikk Nepal. Dermed mista Katmandudalen sin posisjon som rikt mellomledd på denne handelsveien. Men det blei nå erstatta av dalens status i den nye staten.

Statsforma var sterkt sentralistisk og absolutistisk. All politisk, økonomisk og religiøs makt blei forsøkt sentralisert under kongen i Katmandudalen. (Dette sentraliserte statssystemet er fortsatt i hovedsak på plass i 2007, også etter at kongen mista all politisk makt i 2006.)

De første engelske representantene dukka opp i dalen på slutten av Malla-tida. Etter at Nepal (Gorkha) tapte krigen mot England i 1816 blei den engelske innflytelsen sterkere, utøvd gjennom representanter i Katmandu. Herskerne der utvikla en politikk som skulle komme til å vare fram til 1951, med å forhandle med og delvis underordne seg Storbritannia utenrikspolitisk, samtidig som de isolerte Nepal mot sosial innflytelse fra utlandet. Svært få folk fra Vesten fikk derfor se Nepal i denne tida. De fleste var utsendinger til Katmandudalen, som blei Nepals eneste, lille kikkhull mot Vest.

Shah-kongenes konservative, føydale og hindu-prega styre blei fra 1846 erstatta av Rana-dynastiet, en historisk nepalsk merkverdighet: Et system der statsministeren, som hørte til Rana-familien, hadde all makt.

Den mektige statsministeren Jang Bahadur Rana, som fikk makta etter en blodig massakre av kongelige og deres tilhengere, ønska å gjøre seg sjøl til konge. Han blei stoppa av Storbritannia, som ikke ville at Shah-dynastiet formelt skulle avsettes. Jang Bahadur svarte med å ta fra Shah-kongene all makt, i praksis gi dem husarrest i Katmandus slott, og sette inn seg sjøl og sine etterkommere som diktatoriske arvelige statsministre isteden.

Rana-statsministrene fortsatte stort sett Shah-dynastiets politikk med å holde Nepal lukka i frykt for utenlandsk påvirkning, og skepsis mot skoler, aviser og andre nymotens påfunn som kunne utfordre den herskende føydale samfunnsordninga og middelalderske Gorkha-hinduiske kulturen.

Politikk tok på deres tid form av intriger mellom greiner av Rana-familien som sloss om makta, seinere også hemmelige partier og konspirasjoner for å styrte deres diktatur. Nesten alt skjedde i Katmandudalen. ofte med newarer som viktige deltakere.

Dette gjorde at både Nepal som helhet og Katmandudalen utvikla seg svært langsomt sosialt og økonomisk. Folketallet vokste beskjedent (ei tid på 1900-tallet gikk det tilmed ned), og tilflyttinga var liten.

Veier til dalen blei ikke bygd. De første bilene i dalen blei båret opp fra India over fjellene i deler, og montert på nytt i Katmandu.

Etter den andre verdenskrigen, og særlig etter Indias sjølstendighet i 1948, blei det klart at Rana-regimet ikke kunne overleve lenge. Det illegale Nepals Kongressparti blei aktivt, og sto bl.a. i kontakt med den maktesløse kong Tribhuvan, som drømte om å gjenreise Shah-dynastiets makt. Det var også protestbevegelser blant skoleelever i Katmandu og andre tegn på at ei ny tid var på vei.

I 1950 til 1951 utløste det Nepals demokratiske revolusjon, som styrta Malla-diktaturet og representerte det første store forsøket på å avskaffe absolutistisk føydalt styre i Nepal.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Politisk begynner Nepals moderne tid med kong Tribhuvans tale i Katmandu etter den demokratiske revolusjonens seier, 17. februar 1951. Der lovet han bl.a. at all makt skulle tilhøre folket, som i frie valg skulle velge ei ny, grunnlovsgivende forsamling for å bestemme landets styreform.

Dette løftet kom hverken han eller Shah-kongene som fulgte etter ham til å innfri. Mye av Nepals politiske historie fra 1951 til i dag har handla om kampen mellom kongehuset, som har forsøkt å sikre sin makt, og forskjellige partier, som har krevd at løftene fra 1951 skal bli oppfylt.

Politiske partier blei nå tillatt. Fram til kong Mahendras statskupp i 1960, og igjen etter 1990, har de danna utgangspunktet for de fleste regjeringer. Men de fleste partier har i hele denne tida vært sterkt sentralisert, med ledelsen sin i Katmandudalen akkurat som statsmakta og økonomien. Nepalsk politikk fortsatte derfor for det meste å ta form av kamp mellom politiske klikker med støtte i eliten i dalen, og massedemonstrasjoner/oppstander med sentrum i dalen som la press på dem.

Slutten på diktaturet i 1951 førte med seg reformer som fikk stor betydning for utviklinga av Katmandudalen.

Bygginga av riksveien til India – Tribhuvan Rajmarg – med indisk støtte tidlig på 1950-tallet, brøyt dalens årtusengamle isolasjon. Flere store veier fulgte i årtiene som kom. Det la grunnlaget for kraftig vekst i den lokale kapitalismen og i befolkninga.

Med moderniseringa og byråkratiseringa av den nepalske staten vokste både antallet arbeidsplasser og dalens betydning i resten av Nepal.

Skole- og universitetsutbygging, som stort sett hadde stått stille under Rana-diktaturet, skøyt nå fart. Høyere utdanning blei sterkt sentralisert i Katmandu. Aviser blei tillatt, radiosendinger starta osv. De blei også konsentrert hit, som mesteparten av landets kulturliv ellers.

Forbudene mot utenlandske besøk blei opphevd. Det la grunnlaget for at Katmandu blei sete for fremmede staters diplomater og handelsfolk. Dalen blei etterhvert innfallsport for den store strømmen av turister til Nepal, og dette skapte et voksende vestlig (og stort sett engelsktalende) innslag blant de fastboende. Dalen blei Nepals mest moderne og vestlige landsdel.

Moderniseringa har skapt en økende kulturell avstand mellom byene i Katmandudalen, som i praksis blei et sammenhengende byområde med forsteder, og Nepals fjernere distrikter. Mens Katmandu blei landets eneste storby, og dalen et på mange måter vestlig prega urbant område med relativt store rikdommer og fattige slummer av innflyttere fra landsbygda, levde mange av de veiløse distriktene ellers i landet under kulturelle og økonomiske forhod som minner om Norge på 1300-tallet. Den kulturelle avstanden mellom dalen og de mest gammaldagse områdene i Nepal kan noen ganger virke større enn mellom Nepal og det rike Vesten. Et lite eksempel som kan være typisk for det, er at Nepals til nå første og eneste organisasjon for homofil frigjøring, Blue Diamond Society, har oppstått her.

Nepals første frie valg, et lokalvalg i Katmandu, blei gjennomført i 1954. Til herskernes store forskrekkelse fikk det illegale kommunistpartiet 6 representanter og blei største parti.

Dalen har også seinere vært hovedstøttepunkt for de fleste og viktigste av de etterhvert svært mange kommunistpartiene i Nepal, med unntak fra tida fra 1996 til 2006 da maoistpartiet starta et opprør som hadde tyngdepunktet i det fattige vestlige Nepal. Etter fredsslutninga i november 2006 ser det ut til at tyngdepunktet er flytta tilbake til dalen igjen.

De to kongelige statskuppene i desember 1960 og februar 20006, og de store folkereisningene mot dem, opprøret i 1979 og demokratiopprørene Jana Andolan 1990 og Jana Andolan 2006, har alle hatt sitt sentrum i Katmandudalen. I folkeopprørene har newar-folk spilt ei viktig rolle, særlig i 1990, da tradisjonelle newar-distrikter i Patan avgjorde utfallet.

Politisk og sosialt fortsatte Katmandudalen å være sentrum for både landets mektigste konservative og reaksjonære og noen av dets mest radikale og reformistiske krefter:

  • På den ene sida det rike kongehuset og andre gamle, mektige føydale familier, et statsbyråkrati og en hærledelse loyalt mot det og med sterke røtter i høykastene (parbatiya) og deres sosiale og religiøse verdier, og hinduistiske organisasjoner og hierarkier som dyrker kongen.
  • På den andre sida ei stor, moderne og sekulær, høyt utdanna befolkning, ei urbefolkning av newarer som tradisjonelt står i motsetning til Shah-dynastiet og har en stor andel buddhister, som føler seg undertrykt av statens tradisjonelle Gorkha-hinduisme, en raskt voksende, fattig innvandrerbefolkning fra landsdeler som i århundrer har følt seg undertrykt av Katmandu, og en flora av radikale politiske partier og organisasjoner som for det meste støtter republikk og demokrati.

Dette garanterer at dalen også i kommende årtier vil gå gjennom ei dramatisk utvikling, og dominere Nepals politiske liv.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Katmandudalen er Nepals viktigste kommunikasjonsknutepunkt.

Tribhuvan flyplass, opprinnelig bygd av militærstrategiske grunner av britene under 2, verdenskrig, var i 2007 fortsatt Nepals eneste internasjonale flyplass.

Den er også sentrum for innenlands flytrafikk. Til store deler av Nepal som fortsatt ikke har vei, er fly det mest praktiske framkomstmidlet for dem som har råd.

Helt til etter den demokratiske revolusjonen i 1951 var det heller ingen veier som knytta Katmandudalen til resten av verden.

Den første store riksveien (Rajmarg) til utlandet, Tribhuvan Rajmarg, blei bygd sørover til India, med indisk hjelp, på begynnelsen av 1950-tallet.

Seinere blei den knytta til den første og eneste riksveien som går fra øst til vest i Nepal, Mahendra Rajmarg, som går gjennom Tarai, og for første gang gjorde det mulig å kjøre fra Katmandudalen til fjerne vestlige deler av Nepal uten å måtte utenlands via India.

Arniko Rajmarg (oppkalt etter arkitekten som spredde pagode-stilen fra Katmandu til Tibet og Kina) som forbinder dalen med Tibet og Lhasa, blei bygd av kineserne på 1960-tallet.

Prithvi Rajmarg leder drøye 20 mil mot vest og nord, til den store turistbyen Pokhara.

Kina har sagt seg interessert i å bygge ei jernbanelinje fra Lhasa, over Katmandudalen til India. I så fall vil den forbinde dalen med det store kinesiske, russiske og europeiske jernbanenettet. Men konkrete planer for bygginga var ikke klare i 2007.

Utvikling av folketall[rediger | rediger kilde]

Gateliv i Nepals hovedstad Katmandu.

Folketallet i Katmandudalen er over femdobla i de siste 100 år. Mesteparten av økninga kom etter den første demokratiske revolusjonen i 1951, og befolkninga er mer enn dobla etter 1971:

Befolkninga i 2006 blei beregna til om lag 1,5 millioner. Litt over halvparten bor i byen Katmandu.

I tillegg til store barnetall skyldes mye av veksten kraftig innflytting fra alle deler av Nepal.

Språk og folkeslag[rediger | rediger kilde]

Kart over noen etniske grupper i Nepal. Newari-folket og deres språk er her markert med rødt, blant annet i stripete felt i Katmandudalen.

Katmandudalen har i historisk tid alltid vært prega av mange forskjellige folkeslag, og et møtested for mange ulike språk. Historisk ser det ut til at dalens første administrasjonsspråk var sanskrit, som i middelalderen blei erstatta av Nepal Bhasa eller newari.

Det politisk og økonomisk dominerende språket i dag er nepali, et indoeuropeisk språk utvikla i det vestre Nepal, som er i slekt med hindi. Det er statens, kapitalens, skolevesenets og pressas språk. Den voksende innvandrerbefolkninga, særlig til storbysenteret Katmandu, går også i økende grad over til nepali, hvis det ikke alt var deres førstespråk.

Dalens historiske urspråk er newari. Newari er et tibeto-burmesisk språk, trolig med de samme røttene som kirat-språkene i det østligste Nepal. Men språket er blitt sterkt påvirka av mange andre språk som har vært brukt i dalen, bl.a. sanskrit. Det har vært litteraturspråk i mer enn 1000 år.

Trolig har et sted rundt halve dalens befolkning fortsatt newari som morsmål. Newari har blitt svekka av kraftig statlig diskriminering som har fremma nepali, bl.a. som skolespråk, og mange newar-familier som er hinduer har gått over til å snakke nepali som hjemmespråk. Newari har likevel ei sterk stilling blant den halvparten av newarfolk som er buddhister, i de newar-dominerte byene Patan og Bhaktapur, og i småbyene og landsbyene i dalen der newar-kultur fortsatt dominerer. Det finnes mange lokale dialektvarianter i de forskjellige byene, småbyene og landsbyene.

Her finnes også gamle landsbyer eller bydeler som domineres av folk som ellers dominerer andre steder i Nepal. Blant dem fins tamang, som er det viktigste folkeslaget rundt dalen, og tibetanere, (i Nepal kalt bhothe) som har skapt det viktigste religiøse senteret for tibetansk buddhisme utafor Tibet i Bodhnath rett øst for Katmandu (se nedafor).

Katmandudalen har innvandrere fra alle deler av Nepal, og alle levende nepalske språk av noen betydning snakkes her. Det gjelder både de tibetanske språka fra Himalaya, inklusive standardtibetansk som er i bruk blant flyktninger og som liturgiske språk, de forskjellige janjati-språka som snakkes av millioner i åsene øst og vest for dalen og i indre Tarai, og språk som også er store på den indiske sida av grensa i Tarai.

Maithili, et gammalt kulturspråk som er det største blant Tarai-språka og var statsspråk i gamle kongedømmer sør for Katmandu, var litteraturspråk i Katmandudalen for minst 1000 år sida. Hindi, som er fellesspråket i store deler av Tarai, snakkes også av mange.

Sanskrit er ikke morsmål for noen i Nepal, men det hinduiske hierarkiet holder det i live som liturgisk språk, og sørger bl.a. for at det er mulig å få gratis univeritetsutdannelse på språket.

Engelsk snakkes av svært mange intellektuelle og i turistindustrien, og er fellesspråk for mange fastboende utlendinger. Katmandudalen har også en blomstrende engelskspråklig presse og forlagsvirksomhet. Ellers studerer folk i turistbransjen de mest forbausende språk. For tida lærer en god del japansk og koreansk.

Religioner[rediger | rediger kilde]

Buddhanath stupa i Katmandu

Hinduisme og buddhisme har vært Katmandudalens to dominerende religioner i over 2000 år. Disse religionene har påvirka hverandre og blanda seg med hverandre, og utveksla guder, ritualer og høytider.

I nyere tid er hinduene kommet i flertall i dalen, men med et stort og livskraftig mindretall av buddhister, og innslag fra andre religioner.

Det har vært hinduisme i dalen kanskje helt fra førhistorisk tid. Newar-folkets hinduisme før Gorkhas erobring var prega av stedegne tradisjoner og lang gjensidig påvirkning fra buddhismen. Den varianten av hinduismen som kom inn fra Gorkha var sterkt Gorkha-nasjonalistisk og rojalistisk, og hadde bl.a. med egne fester som markerte det. Innflyttere har også tatt med seg tradisjoner fra den forma for nordindisk hinduisme som dominerer i Tarai.

Katmandudalen er et viktig reisemål for hinduer fra India, både som valfartsmål med mange templer, hellige steder og viktige fester, og som gjennomfartsby for pilegrimer som skal til andre hellige steder i Nepal.

Buddhismen har i perioder dominert dalen.

Newarenes buddhisme tilhører en meget gammal tradisjon som har levd sammen med deres hinduisme så lenge at de to noen ganger kan virke som en newarsk tvillingreligion. Bl.a. har newarene to sett kastevesen, et for hinduer og et anna for buddhister, med stort sett tilsvarende kaster. Newar-folket har også religiøse tradisjoner som er felles for begge religioner, men ikke finnes i noe annet folk.

Ellers er alle de store tradisjonelle skolene innafor buddhismen representert. Her fins bl.a. tibetanske templer med samme liturgi som i Tibet.

Katmandudalen har en liten, flere hundre år gammal muslimsk befolkning med egne moskeer. (Ellers er den betydelige muslimske befolkninga i Nepal i Tarai.)

Kristendommen var forbudt i Nepal før 1951, og kristen misjonering har vært mer eller mindre forbudt opp til nyere tid. Katmandu har likevel ei lita kristen befolkning og egne kirker.

Det er også små innslag av tradisjonelle indiske religioner, som jainer og shikher.

Tradisjonell nepalsk religion og tibetansk bön (eller pön) er utbredt blant en del av janjati-folka i åsene, og må sikkert også være representert blant innvandrerne i dalen.

Byer og landsbyer[rediger | rediger kilde]

Utsikt over Katmandu.
Durbar square i byen Patan i distriktet Lalitbur.

Katmandudalen som helhet fungerer som et sammenhengende urbant område med sentrum og forsteder, som også nå har en tendens til å vokse ut over dalens gamle naturlige grenser, muren av fjell som omgir den.

De mange forskjellige gamle byene, småbyene og landsbyene har likevel sterke historiske tradisjoner, og føler en sterk lokalpatriotisk lojalitet. De fleste har newari som morsmål.

Større byer[rediger | rediger kilde]

De tre store byene er de tradisjonelle bystatene

(befolkningsanslag fra 2005 og gjelder bare selve byene, ikke distriktene de ligger i). (Se også egne hovedartikler om dem).

Katmandu og Patan har i praksis vokst sammen til et sammenhengende storbysentrum, med gangavstand mellom de to Durbar-plassene som er deres tradisjonelle sentra. Den nye ringveien rundt Katmandu går på sørsida også rundt Patan.

  • Madhyapur Thimi, som har om lag 55 000 innbyggere, er dalens 4. største by. Den ligger mellom de tre store. Thimi er en newar-by med en over 1000 år gammal historie.
  • Kirtipur, med om lag 45 000 innbyggere, er en annen historisk viktig by som nå inneholder Tribhuvan-universitetet.

Småbyer og landsbyer[rediger | rediger kilde]

Dette er noen av de mange hundre mindre byene og småbyene:

  • Sankhu er en mindre newar-by i Bhaktapur distrikt med ei svært lang historie, noen mener det er den eldste byen i dalen. Den ligger nord for Bhaktapur, nær dalens grense i øst. Sankhu var engang et viktig sted på handelsveien til Tibet, Nær Sankhu er templet Baja Jogini (alt. Varja), som også er kjent for sin fine utsikt over dalen.
  • Landsbyen Changdu, 6 km nord for Bhaktapur, er best kjent for Changdu Narayan-templet som står på en topp like ved. Det er regna som det eldste tempel i dalen.
  • Sidhipur er en newarlandsby som lever av jordbruk i Lalitpur distrikt, med rundt 7 000 innbyggere.
  • Bungmati (5 000 innbyggere) og Khokana (3 000 innbyggere), to newarlandsbyer fra 1500-tallet, ligger et kvarters gange fra hverandre 6 km sør for Patan. De lever av jordbruk og er kjent for sennepsolje og chiliolje.
  • Thoka, som ligger i åsene i ytterkanten av dalen rett nord for Katmandu, har ei historie på mer enn 2 100 år og er av de eldste bosetningene i dalen. Thoka er kjent for spesielt god chaku (uraffinert sukker som lages av safta fra sukkerrør).
  • Gorkharna er en gammal newarlandsby som ligger 6 km fra Katmandu, 2 km nord for Bodhnath (se nedafor). Landsbyen er kjent for Shiva-tempelet Gokarneshwar (Gokharnas herre) fra 1582. Templet har mange fine statuer, noen av dem er over 1 000 år gamle.

Her ligger også skogen Gorkarna Ban, se ovafor under avsnittet om Katmandudalens natur.

  • Bodhnath (alt. Boudha), et sentrum for tibetansk buddhisme, ligger øst for Katmandu, like nord for Tribhuvan-flyplassen. Her har det vært tilholdssted for handelsfolk fra Tibet i svært lang tid. Etter 1959 har ei ny befolkning av tibetanske flyktninger kommet til. Her er en av verdens største buddhistiske stupaer. Det finnes også buddhistiske studenter fra mange land og ulike buddhistiske retninger.
  • Panga er en newarlandsby med rundt 6 000 innbyggere i den sørlige delen av Katmandu distrikt. Den ligger på en åstopp omtrent midt mellom Kirtipur og Chobar. Mange av innbyggerne lever av jordbruk.
  • Chobar, en landsby 6 km fra Katmandu, ligger på en ås 1 km vest for Chobarslukten, der Baghmati-elva skjærer seg gjennom fjellene og renner ut av dalen. I byen ligger Adinath Lokheswar-tempelet, opprinnelig bygd på 1400-tallet. Like sør for slukten ligger Jal Binayak-tempelet (1602).
  • Bungamati er en newarlandsby fra 1500-tallet som ligger ved Bagmati-elva, 6 km sør for Patan. Katmandudalens spesielle beskytter, guden Rato Machendranath er født her. 6 måneder i året holder han til i tempelet ved landsbytorget. Resten av året er han i Patan. Transporten fram og tilbake krever enorm innsats!
  • Chapagaon er en landsby i utkanten av dalen sør for Patan, med røtter tilbake til det 4. århundret. Et viktig tantrisk tempel, Varja Varahi (bygd 1665) ligger like ved.
  • Techo, som også har eksistert siden Liachavi-dynastiet, er den største newarlandsbyen sør i dalen. Den ligger 1 – 2 km fra Chapagaon, 6 km sør for Patan. Den er kjent for å ha den beste newar-dansegruppa i Katmandudalen.
  • Sunakothi er en tredje newarlandsby i nærheta med røtter tilbake til Liachavi-dynastiet. Her ligger templet Bringareshwar Mahadev Mandir.
  • Pharping er en newar-by 19 km sør for Katmandu. I den seinere tida er det oppretta mange tibetanske klostre der. Den er et vikig pilegrimsmål for tibetanere og hinduer.
  • Godavari, en landsby 10 km sørøst for ringveien rundt Katmandu og Patan, er bl.a. nærmeste tettsted ved Pulchoki, den høyeste toppen i ringfjellene rundt dalen.

Tre andre byer like utafor dalen i vest er nevnt nedafor, under turisme.

Monumenter[rediger | rediger kilde]

Det gamle torget i Bhaktapur.

Katmandudalen som helhet er erklært som en del av verdens kulturarv av Unesco. Tallet på viktige kulturminner er meget stort.

Mange ligger i de tre største byene. (Se egne artikler om dem.) Alle de tre byene har historiske bykjerner og mange templer av stor interesse. Bhaktapur har unngått en del av den ødeleggelsen og moderniseringa som har skadet de to andre, er stengt for biltrafikk og regna som særskilt godt bevart.

Verdens kulturarv[rediger | rediger kilde]

Blant monumentene på Unescos liste er:

  • Slottsplassen (Durbar square) ved Hanuman Dhoka (Katmandu)
  • Slottsplassen (Durbar square) i Patan
  • Slottsplassen (Durbar square) i Bhaktapur
  • Budhistisk stupa i Swayambhu
  • Budhistisk stupa i Bauddhanath (alt. Bodanath, Bodhnath, Boudha)
  • Hindutemplet i Pashupati
  • Hindutemplet i Changu Narayan

Turisme[rediger | rediger kilde]

Hasj-sjappe i Katmandu i 1973.

Katmandudalen er et verdensberømt turistmål, både i seg sjøl og som innfallsvei til resten av Nepal.

På 1960-tallet blei dalen endestasjon for hippie trail – ruta for hippier som ville til Østen for å røyke hasj. Det bidro til å gjøre Nepal til et stort turistland. Men myndighetene kom til at det også ga landet et dårlig rykte, og har arbeidet hardt med å undertrykke dop-turismen og fremme kulturturisme og fjellvandring/fjellklatring isteden.

Dalen har et stort antall hotellsenger i forskjellige prisklasser. Blant vestlige ryggsekkturister er bydelen Karmel i Katmandu populær.

Turister som vil se den gamle kulturen konsentrerer seg stort sett om de tre berømte gamle byene. Viktige attraksjoner i resten av dalen er relativt mye mindre besøkt. (Mer om dem, se forrige avsnitt.)

Himalaya er ikke synlig fra bunnen av Katmandudalen. For de som er fornøyd med å se de snødekte fjellene, er det flere populære utsiktssteder i utkanten av dalen:

  • Nagarkot, 32 km øst for Katmandu, blir besøkt mellom oktober og mars av folk som vil se sola stå opp over Himalaya. Ellers er det ikke så mye å gjøre der.
  • Dhulikhel (befolkning 2005 10 170), en newar-by like utafor dalen 30 km øst for Katmandu, er kanskje et morsommere alternativ. Den har en interessant gamleby med templer. Banepa (befolkning 2005 17 154) ligger 3 km vekk. Banepa var en gang et viktig knutepunkt på handelsveien over Tibet, og hadde egen diplomatisk forbindelse med Kina under Ming-dynastiet.
  • Panauti (befolkning 2005 27 604), 7 km sør for Banepa, er enda et gammal knutepunkt på handelsveiene. Her flyter de to elvene Roshi Khola og Punghamati Khola sammen med en tredje usynlig og hellig elv, Badmabati. Tradisjonell arkitektur og gamle templer er blitt restiturert i de seinere åra.

Det mest populære utgangspunktet for vandringer i fjellheimen er den store turistbyen Pokhara i åsene vest for dalen. Den nås ved å reise 21 norske mil langs den østlige riksveien Prithvi Rajmarg, eller med fly. Litt over halvveis går en kort avstikker til Gorkha som erobra dalen i 1769.

For reiser til Tibet er Katmandudalen dessverre fortsatt et tungvint utgangspunkt, som bl.a. i 2006 fortsatt krevde at man reiste i gruppe. Med framtidig forenkling av grenseovergangen kan det forandre seg kraftig. Og man kan jo drømme: Hvis den planlagte jernbanen gjennom Katmandu blir bygd, kan man kanskje om noen år dra til Lhasa på første klasse ...

Naturparkene i Tarai, der det finnes tropisk jungel med elefanter, neshorn og tigre, er tilgjengelig langs de sørlige riksveiene Tribhuvan Rajmarg og Mahendra Rajmarg, eller med fly.

Se også[rediger | rediger kilde]