Lyset i dine øyne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lyset i dine øyne er den andre boken i serien om Heksemesteren som er skrevet av den norske forfatteren Margit Sandemo. Bokserien ble gitt ut fra 1991 til 1994. Margit Sandemo har skrevet enda en serie etter Heksemesteren: Sagnet om lysets rike, som er en fortsettelse og sammensveising av de to bokseriene Heksemesteren og sagaen om Isfolket.

Hovedpersoner[rediger | rediger kilde]

Handling i Lyset i dine øyne[rediger | rediger kilde]

Den uutgrunnelige og meget mystiske Móri hadde reist til Island for å få tak i den beryktede «Rødskinna» boken fra biskop Gottskálk Nikulásson den Onde. Men noen hadde kommet ham i forkjøpet: våghalsen Galdra-Loftur. Móri var kun tilstede i kirken da Galdra-Loftur galdret opp biskop Gottskálk den onde, men det var nok til å få sju forferdelige og skremmende ånder med seg for resten av sitt jordeliv. Galdra-Loftur selv ble slukt av et ubestemmelig vesen ute på havet, og ingen har sett ham siden. Móri er fylt av mørke, han har vært i heksemesternes kor i dødens forgård hvor man ikke kommer ut ifra hvis man har vært der for lenge. Når han så begir seg ut for å nå folk, er han så uheldig å falle ned i en slags jordkløft, og i sin siste desperate tanke anroper han hunden Nero, som var den eneste han kunne overføre tanker til. Nero merker sin herres bønn, og signaliserer til hunder i området om å støtte og bistå Móri. Da en hund i nærheten merker den tause bønnen, får han med seg husets mann ut, og sammen finner de Móri. Móri er nå så oppslukt av mørke at de som er i nærheten av ham ikke kan unngå å merke de åndelige individene som følger Móri over alt. De kan ikke se dem, men ånder som tomheten og desillusjonen merkes godt. Móri angrer seg over at han forlot sine gode venner Tiril Dahl og Erling Müller, og lengter tilbake til de beste vennene han har hatt.

I mens blir den vergeløse piken Tiril utsatt for nye angrep fra ordensbrødrene, og denne gangen rømmer hun og hunden hennes Nero til sjøs. Hun ble til slutt så utmattet at hun sovnet i båten. Hun våknet deretter av at båten støtte mot land, og på den lille øya traff hun den barske, men vennlige Ester. Der ble hun en stund, helt til hun måtte tilbake til Bergen grunnet Esters sjørøveri.

I Bergen hadde forøvrig Erling Müller lett konstant etter Tiril. Tiril var hans livs kjærlighet, det var hans sikker på. Det gikk lenge før han fikk noe som helst spor etter hvor hun befant seg, men da han fikk et lite brev fra henne roet han seg. Kort tid etter ankom Tiril Bergen, og Erling tok henne i mot med åpne armer. Det Erling og Tiril derimot ikke visste, var at Móri befant seg i livsfare. Tiril- som ikke trodde det var så alvorlig som det var- bestemte seg for å dra til Island for å finne ham. Erling hadde selv gjerne villet være med, men på grunn av forretninger måtte han avstå reisen.

På Island ble Tiril møtt av kaldt landskap som fortsatt var i en utviklingsprosess. Det var vanskelig å finne Móri, ettersom hun for det første ikke kjente øya, og for det andre kun hadde hørt noen få steder i Móris beretning tidligere. Men hun fulgte sporene hans så godt det lot seg gjøre, og til slutt fant hun ham på et stall-loft. Móri var nå nesten fullstendig oppslukt av mørke, han hadde dype furer i kinnene, og tok ikke til seg mat. Han ba henne desperat om å hjelpe han tilbake til hennes lyse tilværelse, og Tiril støttet ham fullt ut. Ingen hadde noen gang forbindt Móri med erotikk og kjærlighet, men Tiril hadde fattet en hengivenhet for han- nesten like sterk som kjærligheten selv.

Det gikk ikke lang tid før Tiril merket dette nye ved ham, det ukjente. Åndene. Hun påpekte det, og han forklarte henne senere alt sammen. Tiril begynte nå å føle en sterkere tiltrekning til denne besynderlige mannen, noe som utviklet seg til kjærlighet.

De mystiske overgrepene fortsatte å komme, og farer truet over alt. Forøvrig var Tiril nå også blitt innblandet i et trekantdrama. Hennes gode venn Erling Müller holdt nå meget av henne, men Tiril selv hadde tapt sitt hjerte til Móri. Hva Móri følte for henne visste hun ikke, men de hadde kommet inderlig nær hverandre den ene natten på vertshuset. Men som de sa: kunne en som Móri virkelig ha sterke følelser for et annet menneske?