Ludwig Curtius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ludwig Michael Curtius (født 13. desember 1874 i Augsburg, død 10. april 1954 i Rom) var en tysk arkeolog og kunsthistoriker. Hans verker om antikke temaer, særlig Das antike Rom og Antike Kunst (2 bd.) har i særlig grad preget ettertidens forståelse av disse historiske epokene.

Liv[rediger | rediger kilde]

Ludwig Curtius studerte etter gymnasiet filosofi, jus og sosialøkonomi i München og Berlin, før han lot seg begeistre til å studere klassisk arkeologi under Adolf Furtwängler. I 1899 ble han privatlærer for dennes sønn, den senere dirigenten Wilhelm Furtwängler.

Fra 1904 til 1907 deltok Curtius i tyske utgravninger i Aegina og Boghazköj i Tyrkia. Etter hans habilisasjon i 1907 ble han professor i klassisk arkeologi ved universitetene i Erlangen, Freiburg im Breisgau og tilslutt det prestisjetunge Heidelberg.

I 1928 ble han vitenskapelig direktør for Det tyske rikes arkeologiske institutt i Rom. Han ble pensjonert i 1937.

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

  • Deutsche und antike Welt, 1950
  • Antike Kunst; 3. oppl., Darmstadt 1959
  • Das antike Rom; Wien 1944
  • Die Wandmalerei Pompejis; Darmstadt 1972

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]