Louis Poinsot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louis Poinsot
Født3. jan. 1777[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris (Kongeriket Frankrike)[5]
Død5. des. 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Paris (Frankrike)[5][6]
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, politiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Second Empire senator (1852–)
  • medlem av pairkammeret (1852–)
  • Inspector general of the Éducation nationale (1808–1824) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole polytechnique (1794–)
École nationale des ponts et chaussées (1797–)
Lycée Louis-le-Grand (17891793)
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise
Grave of Poinsot
Medlem avRoyal Society
Det franske vitenskapsakademiet (1813–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia delle Scienze di Torino (1841–)[5]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Utenlandsk medlem av Royal Society (1858)[7]
Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[8]

Louis Poinsot (født 3. januar 1777 i Paris, død samme sted 5. desember 1859) var en fransk matematiker.

Louis Poinsot ble i 1809 professor i matematikk ved École polytechnique i Paris og var fra 1843 medlem av Bureau des longitudes. Poinsot var oppfinneren av geometrisk mekanikk, som viste hvordan et system av krefter som virker på et stivt legeme kunne løses opp i kraftpar. Spesielt utviklet han det som nå er kjent som, Poinsots konstruksjon. Denne konstruksjonen beskriver bevegelsen til hastighetsvektoren til et stivt legeme med ett fast punkt (vanligvis massesenteret). Han beviste at endepunktet til vektoren beveger seg i et plan vinkelrett på vinkelmomentet (i det absolutte rommet) til det stive legemet.

Innen den rene matematikken behandlet han fortrinnsvis tallteorien samt teorien for polygoner og polyedre, den siste teorien hans ble utdannet ved introduksjonen av de såkalte stjernepolyedrene.

Blant Poinsots skrifter kan nevnes Théorie nouvelle de la rotation des corps i Journal des mathématiques pures et appliquées (1834) og Elements de statique (1804; 11. opplag 1872), en lærebok som i lange tider ble ansett som klassisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , Louis Poinsot, CTHS person-ID 118380, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 49012[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID louis-poinsot, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID louis-poinsot, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пуансо Луи, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 285[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.toureiffel.paris[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl-Eugen Kurrer: «Poinsot, Louis». I: Geschichte der Baustatik. Auf der Suche nach dem Gleichgewicht. 2., stark erweiterte Aufl. Ernst & Sohn, Berlin 2016, ISBN 978-3-433-03134-6, s. 1020 f.
  • Bertrand, J. L. F.: Discours aux funérailles de Poinsot, Paris, 1860.
  • Bertrand, J. L. F.: Notice sur Louis Poinsot, Journal des savants (1872), s. 405–420.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]