Lorentz Eldjarn
| Lorentz Eldjarn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mars 1920 Måsøy | ||
| Død | 11. feb. 2007 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, professor, onkolog, kjemiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Knut Eldjarn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1970) | ||
Lorentz Eldjarn (født 23. mars 1920 i Måsøy, død 11. februar 2007 i Bærum) var en norsk lege med doktorgrad som var professor ved Universitetet i Oslo. Han ledet utviklingen av norske sykehus-laboratorier fra 1950-tallet og utover.[1] Han hadde examen artium 1939 og var fengslet på Grini 1943–45 der han med Olav Foss bygde sykehus-laboratorium. Etter cand.med. eksamen i 1947 studerte han kjemi et par år, var assistent ved Fysiologisk Institutt 1949-50 og i 1950 gjest hos den svenske biokjemikeren Hugo Theorell som vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1955. Eldjarn ledet fra 1951 lab-oppbyggingen ved Radiumhospitalet der han ble overlege ved biokjemisk avdeling. Samtidig forsket han og disputerte for dr.med. graden i 1954 på avhandlingen The metabolism of cystamine and cysteamine. Studies on the formation of taurine in mammals, og var fra 1959 ved Rikshospitalet der han overtok professoratet i klinisk kjemi etter Asbjørn Følling.[2] Eldjarn stod bak den nye Statens fysiokjemikerskole i 1967.
Eldjarn etablerte i 1963 Sero A/S som laget utstyr for prøvetaking og meldte i 1978 overgang dit fra universitetet.[3]
Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Skandinavisk Selskap for Klinisk Kjemi og Klinisk Fysiologi, formann 1961–63
- Landsforeningen mot kreft, viseformann 1968–77
- Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1963
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1967
- «Distinguished Clinical Chemist Award» og det tredje æresmedlemskapet i International Federation of Clinical Chemists (IFCC)
- Anders Jahres medisinske pris 1976