Lodowick Carlell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lodowick Carlell (16021675), også stavet Carliell eller Carlile, var en engelsk dramatiker på 1600-tallet som var aktiv fra den karolinske tiden og til restaurasjonen.

Hoffmann[rediger | rediger kilde]

Carlells bakgrunn var skotsk som sønn av Herbert Carlell av Bridekirk i Dumfriesshire, den tredje av fire brødre. Han hadde ikke universitetsbakgrunn, men gjorde oversettelser fra både fransk som spansk i løpet av sin tid. Han hadde antagelig uformell utdannelse som hoffmann fra han var 15 år. Carlell giftet seg med en Joan Palmer den 11. juli 1626 og fikk to barn, John og Penelope. Sistnevnte ble gift med John Fisher, en advokat fra Middle Temple.

Carlell var hoffmann og kongelig embetsmann; han hadde posisjon som Gentleman of the Bows for kong Karl I, og Groom to the King og ved dronningens kammer. Han var også vokter av Great Forest ved Richmond Park. I den siste posisjonen assisterte han kongen på hans hyppige jaktturer, og gjennom 1630-tallet bodde han i hytten ved dådyrparken ved Richmond. I den samme perioden fullførte han det meste av sitt dramatiske forfatterskap – og hans skuespill er kjent for sine skogsscener.

Interessant nok opprettholdt han sin posisjon ved Richmond Park gjennom hele den engelske borgerkrigen, helt fram til 1649. I denne perioden kan han ha fungert i en form for hemmelig agent for rojalistenes sak; det er spekulert i at han holdt Lucy Hay, grevinne av Carlisle, skjult i løpet av denne tiden.[1] I løpet av det engelske interregnum, den parlamentariske perioden under Cromwell, er det antatt at han fortsatt forble vokter av både Richmond Park og St. James's Park.

Dramatiker[rediger | rediger kilde]

Carlell begynte sin dramatiske karriere i løpet av slutten av 1620-tallet. Hans første skuespill ble framført av King's Men og Queen Henrietta's Men. Thomas Dekker dedikerte hans Match Me in London til Carlell i 1631.

De skuespill som er bevart (i henhold til utgivelsesdato) er: The Deserving Favourite (1629), Arviragus and Philicia, del 1 og 2 (1639), The Passionate Lovers, del 1 og 2 (1655), The Fool Would be a Favorite, or The Discreet Lover (1657), Osmond the Great Turk, or The Noble Servant (også 1657), og Heraclius, Emperor of the East (1664), sistnevnte var en oversettelse av et stykke som Pierre Corneille skrev i 1647.

En del kritikere har bedømt hans skuespill som betydningsfulle for utviklingen av det seriøse drama på 1600-tallet, fra John Fletcher og andres tragedie og tragikomedie til «det heroiske drama» under restaurasjonen. I denne vurderingen er Carlell «en av de viktigste mellomledd mellom Beaumont og Fletcher, og Dryden og Settle».[2]

Senere år[rediger | rediger kilde]

Carlell fortsatte i den kongelige tjeneste inn i restaurasjonen. Den 6. juni 1664 ble en bemyndigelse utstedt for å betale ham £150, tre års tilbakebetaling som vokter av Hans majestets hus og gangveg ved Petersham i Richmond Park.

Carlell ble gravlagt den 21. august 1675 i Church of St.-Martin-in-the-Fields i Petersham i Middlesex.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Toynbee, Margaret & Isham, Giles (1955): «Lodowick Carlell», Notes and Queries 2, s. 204.
  2. ^ Allardyce Nicoll, sitert i Logan & Smith, s. 229.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gray, Charles Henry (1905): Lodowick Carlell: His Life, A Discussion of His Plays, and «The Deserving Favorite». Chicago, University of Chicago Press.
  • Harbage, Alfred (1936): Cavalier Drama. New York, Modern Language Association of America.
  • Logan, Terence P., & Denzell S. Smith, red. (1978): The Later Jacobean and Caroline Dramatists: A Survey and Bibliography of Recent Studies in English Renaissance Drama, Lincoln, NE, University of Nebraska Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]