Liutpert
| Liutpert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 685 Pavia | ||
| Død | 702 Pavia | ||
| Far | Cunincpert[1] | ||
| Mor | Ermelinde[1] | ||
Liutpert var konge i Det langobardiske kongerike fra 700 til 702 med et avbrudd i 701. Han etterfulgte sin far Cunincpert og de tilhørte det bayerske dynasti.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[2] På Liutperts tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske riket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.
Det første regjeringsåret[rediger | rediger kilde]
Liutpert var mindreårig da faren Cunincpert døde i 700. Hertug Ansprand av Asti ble utnevnt til regent. Det oppsto strid om kongemakten etter Cunincperts død, og Ragimpert som var hertug av Torino angrep Ansprand og hans allierte, hertug Rotarit av Bergamo tidlig i 701. Ragimpert vant og avsatte kong Liutpert etter bare åtte måneders regjeringstid. Ragimpert var sønn av den tidligere kong Godepert (regjerte 661-662) som var bror til Liutperts farfar Perctarit som regjerte sammen med Godepert 661-662 og alene 671-688.[3]
Det andre regjeringsåret[rediger | rediger kilde]
Ragimpert døde allerede samme år som han ble konge, i 701. Han hadde innsatt sin sønn Aripert II som medkonge og denne overtok makten. Liutperts medspillere hertugene Ansprand og Rotarit handlet raskt og fikk Aripert II avsatt og fengslet. Liutpert ble på nytt innsatt som konge.
Aripert II klarte å rømme fra fengslet og fikk samlet sine styrker. Han beseiret Ansprand i Pavia og fikk Liutpert arrestert. Ansprand flyktet til Comacina, en øy i Comosjøen med en festning hvor også Liuperts far Cunincpert hadde søkt tilflukt under Alahis’ opprør i 688. Han slo også hertug Rotarit og fikk Liupert drept, angivelig druknet i et bad, i 702.[4]
Det er ingen direkte kilder til hans gravlegging, men sannsynligvis ble han gravlagt i San Salvatore-kirken (Basilica del Santissimo Salvatore) i Pavia som ble oppført av hans oldefar Aripert I i 657 og hvor også hans far Cunincpert er gravlagt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tacitus & kap. 40, s. 89.
- ^ Paulus DIaconus & s. 181-182.
- ^ Paulus DIaconus & s. 182.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co.
- Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
- Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst
| Forgjenger: Cunincpert |
Konge av langobardene (701–702)
|
Etterfølger: Raginpert |