Godepert
| Godepert | |||
|---|---|---|---|
| Født | 645 Pavia | ||
| Død | 662[1] Pavia[2] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Far | Aripert I[3] | ||
| Søsken | Perctarit | ||
| Barn | Raginpert[3] | ||
Godepert, født ca. 645, død 662, var konge over Det langobardiske kongerike sammen sin bror Perctarit fra 661 til sin død året etter. De etterfulgte sin far Aripert I som konger. Godepert styrte fra Pavia, mens Perctarit hadde sitt hovedsete i Milano.
Langobardene[rediger | rediger kilde]
Langobardene var et germansk folkeslag som utvandret sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[4] På Godeperts tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske kongeriket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.
Religionsstriden[rediger | rediger kilde]
De mindreårige brødrene Godepert og Perctarit overtok styret i 661 da faren, kong Aripert I, døde. At styret ble delt var enestående i langobardenes historie. Brødrene har tilsynelatende engasjert seg i eller blitt brikker i et religionspolitisk spill. Aripert hadde vært katolsk-vennlig og i opposisjon til sin forgjenger, den ariansk-vennlige kong Rodoald. Godepert etablerte sitt styre i det ariansk-dominerte Pavia (tidligere kalt Ticinum) mens Perctarit styrte fra det katolsk-dominerte Milano.[5] De to brødrene kom raskt i strid med hverandre, og Godepert søkte støtte hos Grimuald, hertugen av Benevento. Godeperts utsending til Benevento, hertug Garipald av Torino drev nå sitt eget spill og ba i stedet Grimuald om selv å ta kontrollen i Det lombardiske riket. Grimuald samlet en hær og dro til Pavia, angivelig for å hjelpe Godepert og for å gifte seg med Godeperts søster som han var blitt lovet. Møtet mellom de to endte imidlertid med at hertugen drepte Godepert i 662, angivelig egenhendig.[6] Hertugen jaget deretter Godeperts bror Perctarit ut av Milano og utropte seg selv til konge av Lombardia.
Perctarit kom senere tilbake og overtok kongemakten da Grimuald døde i 671. Godepert selv skal ha etterlatt seg en mindreårig sønn ved navn Raginpert[6] som senere (i 701) tilranet seg kongemakten for en kort periode.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p67167.htm#i671669[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Germania & kap. 40 (s. 89).
- ^ Paulus Diaconus & s. 136-137.
- ^ a b Paulus Diaconus & s. 138.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co.
- Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
- Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst
| Forgjenger: Aripert I |
Konge av langobardene sammen med Perctarit (661–662)
|
Etterfølger: Grimuald |