Liste over konger av Munster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongedømmet Mumu tilsvarte om lag dagens provins Munster

Mumu eller Mhumain (i moderne anglifisert form Munster) var et historisk kongedømme i Irland, i utstrekning tilsvarte det om lag den dagens irske provins Munster.

I den middelalderske irske historieskriving, slik vi kjenner den fra krønikene, tegnes en tilsynelatende idealisert framstilling av kongedømmene. Øya var delt i «femteparter» (gælisk cóiceda). I tillegg til Mumu i sør var det Ulaid (Ulster) i nord, Cóiced Ol nEchmacht eller Connachta (Connacht) i vest, og Laighin (Leinster) i øst. Disse omga alle det sentrale kongedømmet Míde (dette navnet har overlevd i de nåværende grevskapene Meath og Westmeath). Hver av de fire ytre delene hadde sin egen konge, mens overkongen styrte over alle fra Tara i Míde.

Navnet Mumu kommer fra den gæliske gudinnen Muman. Kongedømmet var på et tidspunkt delt inn i seks regioner: Tuadh Mhuman (nord), Des Mhuman (sør), Aur/Ur Mumhan (øst), Iar mumhan (vest), Ernaibh Muman (delen som tilhørte Ernai stammen), og Deisi Muman (delen som tilhørte Deisi stammen). En senere inndeling var Thomond (nord), Desmond (sør), og Ormond (øst). De tre kronene i flagget til dagens provins Munster symboliserer disse tre.

Fra tidlig Kristen tid var Mumu dominert av klanen Eóganachta, som hadde sitt symbolske hovedsete i Caisil. På høyden av sin makt gjorde Eóganachts herskere ikke bare krav på Mumu, men så seg også som rettemssige herskere av hele den sørlige delen av Irland, Leth Moga. Under Feidlimid mac Cremthanin, konge av Mumu fra 820 til 847 utfordret også Mumu Uí Néill klanen, og gjorde krav på overherredømme for hele Irland. Den første kongen fra Mumu som skulle få tittelen overkonge av Irland var imidlertid ikke fra Eóganachta, men Brian Boru fra den nordlige Dal gCais klanen som ble den førende klanen i Mumu fra siste halvdel av 900-tallet.

Tidlige konger av Mumu, 400-tallet til 900-tallet[rediger | rediger kilde]

(Alle tilhørte forskjellige klaner av Eóganachta)

  • Conall Corc mac Luigthig, grunnlegger av Caisil
  • Nad Froích mac Cuirc
  • Óengus mac Nad Froích, død 490/492; første kristne konge
  • Dauí Iarlaithe mac Maithni
  • Eochaid mac Óengusso
  • Feidelmid mac Óengusso
  • Dub-Gilcach mac Óengusso
  • Crimthann Srem (Feimin) mac Echado
  • Coirpre Cromm mac Crimthainn (død 579/580)
  • Fergus Scandal mac Crimthainn, 579/580583
  • Fedelmid mac Coirpri Chruimm, 583 – ???
  • Fedelmid mac Tigernaig, ??? – 590/593
  • Amalgaid mac Éndai, 590//593 – ???
  • Garbán (Gabrán) mac Éndai
  • Fíngen mac Áedo Duib, død 619
  • Áed Bennán mac Crimthainn, død 619/621
  • Cathal mac Áedo Flaind Chathrach, død 628
  • Faílbe Flann mac Áedo Duib, død 637/639
  • Cúán mac Amalgado, død 641
  • Máenach mac Fíngin, død 662
  • Cathal Cú-cen-máthair mac Cathaíl, død 665/666
  • Colgú mac Faílbe Flaind, død 678
  • Finguine mac Cathail Con-cen-máthair, død 695/696
  • Ailill mac Cathail, død 698/701
  • Eterscél mac Máele Umai, død 721
  • Cormac mac Ailello, død 713
  • Cathal mac Finguine, død 742
  • Cathussach mac Eterscélai
  • Máel Dúin mac Áedo, død 786
  • Ólchobar mac Flainn, død 796/797
  • Ólchobar mac Duib-Indrecht, død 805
  • Artrí mac Cathaill, død 821
  • Tuathal mac Artroig
  • Tnúthgal mac Donngaile
  • Feidlimid mac Cremthanin, død 847
  • Ólchobar mac Cináeda, død 851
  • Áilgenán mac Donngaile, død 853
  • Máel Gualae mac Donngaile, død 859
  • Cenn Fáelad hua Mugthigirn, død 872
  • Dúnchad mac Duib-dá-Bairenn, død 888
  • Dub Lachtna mac Máele Gualae, død 895
  • Finguine Cenn nGécan mac Loégairi, død 902
  • Cormac mac Cuilennáin, død 908
  • Flaithbertach mac Inmainén, død 944
  • Lorcán mac Coinlígáin
  • Cellachán Caisil mac Buadacháin, død 954
  • Máel Fathardaig mac Flainn, død 957
  • Dub-dá-Bairenn mac Domnaill, død 959
  • Fer Gráid mac Clérig, død 961
  • Donnchad mac Cellacháin, død 963

Konger av Munster 963 - 1119[rediger | rediger kilde]

Fra Dál Cais, eller, når merket (E), fra Eóganachta.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Byrne, Francis J.: Irish Kings and High Kings, Dublin, 1973.
  • Moody, Martin & Byrne (red.): A New History of Ireland, Vol. IX, Oxford, 1984.