Liste over funksjonelle grupper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Funksjonelle grupper i organisk kjemi er grupper av atomer som har karakteriske egenskaper til tross for hvordan det molekylære rammeverket er oppbygd. Et eksempel på en funksjonell gruppe er hydroksyl, -OH, og stoffer som har denne gruppen festet til skjelettet kalles for alkoholer. I de fleste organiske reaksjoner skjer det forandringer i de funksjonelle gruppene, men resten av molekylet beholder sin struktur.

Hovedgrupper[rediger | rediger kilde]

Merk: Dette er en uferdig liste.

Del av den molekylære strukturen[rediger | rediger kilde]

Navn Gruppe Formel Strukturformel Forstavelse Endelse Eksempel
Alkan Alkyl RH Alkyl alkyl- -an metan
Metan
Alken Alkenyl R2C=CR2 Alken alkenyl- -en etylen
Etylen
(Eten)
Alkyn Alkynyl RC≡CR' Alkyn alkynyl- -yn acetylen
Acetylen
(Etyn)

Inneholder oksygen[rediger | rediger kilde]

Med en karbon-oksygen binding[rediger | rediger kilde]

Navn Gruppe Formel Strukturformel Forstavelse Endelse Eksempel
Alkohol Hydroksyl ROH Hydroksyl hydroksy- -ol metanol
Metanol
Eter Eter ROR' Eter alkoxy- alkylalkyleter Diethyl eter
Dietyleter
(Ethoxyethane)

Med to karbon-oksygen bindinger[rediger | rediger kilde]

Navn Gruppe Formel Strukturformel Forstavelse Endelse Eksempel
Aldehyd Aldehyd (keton) RCHO Aldehyd aldo- -al acetaldehyd
Acetaldehyd
(Etanal)

Med tre karbon-oksygen bindinger[rediger | rediger kilde]

Navn Gruppe Formel Strukturformel Forstavelse Endelse Eksempel
Ester Ester RCOOR' Ester alkyl alkanoat Ethyl butyrate
Etyl butyrate
(Etyl butanoate)

Nomenklatur[rediger | rediger kilde]

1,1,1,2-tetrafluoretan
Se hovedartikkel Nomenklatur

Måten forbindelser navnsettes kalles nomenklatur. Dette er spesifikke regler for hvordan kjemiske forbindelser skal navnsettes. Alle forbindelser bør ha et navn som utvetydig bestemmer hvordan strukturen ser ut. Navn og inndeling av organiske forbindelser følger The International Union of Pure and Applied Chemistry, IUPAC.

Eksempel på navnsetting:

Her starter man å se på karbonkjeden, kjeden inneholder to karbon, derfor blir det et (fra latin met, et, prop, but, pent, heks osv.), man ser også at det er kun enkeltbindinger derfor blir det et alkan. Vi ser også at det inneholder fluor og disse skal ha et så lavt tall som mulig. Vi har fluor på karbon 1 og 2 og antallet er fire. Det blir derfor 1,1,1,2-tetrafluoretan. Tetra kommer fra gresk og betyr fire.

Noen funksjonelle grupper har første prioritet i tellingen. Eksempel på disse er karboksyl og karboksylsyrer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harold Hart et al. (2007). Organic Chemistry, A short course. Houghton Mifflin Company. ISBN 0-618-59073-0.