Linnorm
|
| |
Linnormbrønnen og byvåpenet i Klagenfurt
| ||
|
| |
Kommunevåpen for Stjørdal (til venstre) og Seljord. Stjørdals «i rødt en liggende gull lindorm» ble tatt i bruk 1983. Sjøormen Seljordsormen kan tolkes som en vannlevende linnorm.
| ||
Linnorm eller lindorm er et fabelvesen brukt som allegorisk, grafisk og heraldisk figur. Den ligner på fabelvesenet drage, men har to ben og ikke fire som dragen. De oppholder seg gjerne i de store skoger eller i vollgraver. Ordet lindorm kommer fra det norrøne linnormr, hvor forleddet linnr eller linni betyr «slange». I betydningen «bøyelig, smidig og myk» kan ordet også ha gitt navn til treslaget lind.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Linnorm gjengis som et dyr med dragehode, ørneben, flaggermusvinger og bakkropp i form av en hale med en krøll på og som ender i en pilformet spiss. Linnorm er omtalt i sagn som å ligne en orm eller slange med vinger og med man og lugg som en hest.
Linnorm finnes i en rekke våpenskjold, bl.a. kommunevåpen for Skiptvet i Østfold og slektsvåpen for Aall. Fra ca. 1440 var det en linnorm som våpen for de venders, blant feltene i det dansk-norske unionsvåpen. De venders og goters var en del av den danske kongens tittel. En linnorm figurerer dessuten i kommunevåpenet i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Bakgrunnen for motivet er det gamle Stiordølafylkes segl, hvor Sankta Margareta av Antiokia (symbol på det gode) har beseiret lindormen (symbol på det onde). Hele motivet ble imidlertid ikke godtatt av Riksarkivets førstearkivar, slik at kommunestyret måtte velge lindormen (da personer visstnok ikke skulle figurere i kommunevåpen).[1]
Linnorm brukes om forskjellige fabelslanger og i heraldikken om en dragefigur med to bein og med flaggermusvinger. Det tyske Lindwurm kan oversettes med «drage».
I eventyr og i ballader
[rediger | rediger kilde]Linnormen (AT 433) er også tittelen på et omskapingseventyr. I varianten fra Vestfold har kongen har lovet bort sin datter, skjøn Valborg, til den første han møter. Det viser seg å være en linnorm. I Danmark er eventyret kalt Kong Lindorm. Her er linnormen en drage uten bein, men ved å kaste av seg den ene hammen etter den andre, som prinsessen sørger for å brenne, fremstår etter hvert slangen som en prins. I den norske varianten fra Vestfold heter prinsen Hedevig. Det er kun kjent to norske eventyrvarianter, og disse er begge sammenblandet med andre typer. Eventyret har god utbredelse i Europa, og finnes også i India og Kina.
Den naturmytiske balladen Lindormen (TSB A29) har mange motiv felles med eventyret Lindormen, mens kjempevisa om Ormkampen (TSB E156) forteller om hvordan en kjempe smører seg inn med demonavvergende midler for å overvinne slangen i kamp. Som belønning blir han tilbudt en brud, men han er enten allerede gift eller så dør jenta like etter bryllupet har funnet sted.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bjarne Vestmo: Stjørdal valgte djevelen fremfor ølkruset Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (1999)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lindworms – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Oppslagsordet «Lind-orm» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (ordforklaring på dansk)
