Limousinsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Limousinsk eller lemosin (lokalt navn) er et oksitansk språk eller dialekt av dette som er snakket eller forstått av rundt 400 000 mennesker i den sørlige delen av Frankrike som er kjent som Limousin.

De første oksitanske dokument er på denne dialekten, særlig Boecis (Lo Poema de Boecis), skrevet en gang rundt år 1000. Flere av middelalderens trubadurer som skrev på limousinsk er Vilhelm IX, hertug av Aquitaine, Bernart de Ventadour, Bertran de Born og andre. Det var også dialekten til Eleanora av Aquitaine og hennes sønn Rikard Løvehjerte. Sistnevnte har skrevet og komponert dikt på limousinsk.

Limousinsk var det offisielle språket i regionen fram til 1500-tallet. Det var fortsatt det dominerende talespråk fram til tidlig på 1900-tallet, selv i urbane områder som Limoges og Saint-Junien, men fra da av ble fransk stadig mer dominerende. I dag blir det hovedsakelig benyttet av folk over 50 år ute på landsbygda. Alle har fransk som første- eller andrespråk. På grunn av Frankrikes politikk med ett språk er det ikke anerkjent av regjeringen og står i fare for å dø ut. En bevegelse for revitalisering finnes rundt kulturforbundet Félibrige og Institut d'Estudis Occitans som er aktiv i Limousin og i andre deler av språkområdet Oksitania.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]