Lentikulært trykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et lentikulært bilde brukt på et skilt på en garasjeport i Nederland. Når betrakteren endrer synsvinkel, skifter skiltmotivet mellom symboler for parkeringsforbud og borttauing.

Lentikulært trykk eller lentikulær utskrift (engelsk lenticular printing) er en teknikk for å lage en type bilder som forandrer seg når de sees fra forskjellige vinkler. Et lentikulært bilde gir inntrykk av dybdesyn eller bevegelse i motivet. Bildet består av flere motiver som er delt opp i striper og dekket med et plastlag av lentikulære (linseformede) riller. Linselaget viser forskjellige deler av det trykte bildet fra forskjellige synsvinkler. Riflete vippebilder brukes blant annet for å skape 3D-effekter på bildekort, i barnebøker og reklame.

Teknikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Nærbilde av den riflete linseoverflaten på et lentikulært (linseformet) trykk. Rillesjiktet gjør at betrakteren bare ser deler av trykket under og at utsnittet varierer med synsvinkelen. Dersom bildet består av ulike motiver som er delt opp og systematisk flettet sammen i loddrette striper, vil det lentikulære bildet skifte motiv når betrakteren flytter seg.
Prinisippet for lentikulært trykk: Sirklene representerer betrakterens øyne, de lyseblå buene enden på et plastsjikt av tette, linseformede riller, og fargefeltene øverst striper av flere oppdelte bildemotiver som er trykt på samme bildeoverflate. På grunn av det riflete linsesjiktet ser øynene bare delutsnitt av hele bildeflaten, og bildeinntrykket kan forandre seg med synsvinkelen. Fordi høyre og venstre øye her ser ulike utsnitt, kan en lage en stereoskopisk 3D-virkning med passende bilder.

Teknikken med lentikulære trykk ble vanlig på 1940-tallet. Bildene ble særlig brukt til effektmakeripostkort, gratulasjonskort, moroartikler, suvenirer, i barnebøker og reklame. Bildene har på engelsk blitt kalt flicker pictures («flimrebilder») eller wiggle pictures («vrikkebilder»), på norsk vippebilder, 3D-bilder og annet.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Lentikulære bilder består av to eller flere motiver som er delt opp i loddrette striper som er plassert systematisk vekselvis om hverandre på samme plane bildeflate. Hele bildet blir deretter dekket med en tynn, gjennomsiktig plastplate som har en overflate av loddrette riller formet som optiske linser. På grunn av linsesjiktet sees bare ett av bildemotivene av gangen, og bildet skifter når betrakteren flytter seg. En kan trykke rett på baksida av plastlaget eller skrive ut på et papir som blir laminert fast. Et lentikulært bilde består av 2-12 enkeltmotiver eller delbilder[1] og krever vanligvis minst 4-5 slike for å gi god dybdeeffekt i et foto. Bearbeiding og oppsplitting av fotoopptakene gjøres ved hjelp av digitale bilderedigeringsprogrammer.

Linsetrykk-teknikken brukes ofte til å lage stereogram som ikke krever 3D-briller, stereoskop (betrakter) eller annet ekstrautstyr; dersom det lentikulære trykket består av en serie fotografier av samme motiv tatt med litt ulik vinkel slik at øynene oppfatter hvert sitt bilde, oppstår en dybdeillusjon.

Bildevirkninger[rediger | rediger kilde]

Lentikulære bilder kan i hovedsak oppleves enten som bevegelige eller tredimensjonelle. De visuelle virkningene er:

  • 3D-virkning, når en viser bilder som gjengir forskjellen i synsvinkel mellom høyre og venstre øye
  • Vippe-virkning, når en skifter mellom flere bilder
  • Animasjon, når en skifter mellom bilder av bevegelse eller forandring i en sammenhengende rekkefølge
  • Morfing, en animasjon eller overgang mellom to bilder
  • Zooming, animasjon med bilder i økende eller minskende forstørrelse
  • En blanding av effektene over

Liknende teknikker[rediger | rediger kilde]

Lentikulære linser i form av tette rader med sylindriske forstørrelsesglass som er støpt i et plastsubstrat for å vise ulike bilder fra ulike vinkler, brukes også for å gi inntrykk av dybdesyn i «brillefrie» 3D-skjermer. Slike autostereoskopiske, lentikulære bildeskjermer kan være LCD-skjermer på spillapparater. En kan også bruke en skjermoverflate med smale, parallelle spalter istedenfor linsestruktur.

Noe av den samme bildeeffekten kan oppnås uten bruk av plastsjikt, men med en bretteteknikk. Slike brettebilder har «trekkspillform» med smale, loddrette bretter der to motiver er gjengitt på hver side av brettene. Brettebildet kan derfor vise to forskjellige motiver når en betrakter det fra enten høyre eller venstre.

Lentikulært trykk må ikke forveksles med hologram, tredimensjonale fotografier som lages på helt andre måter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Lenticular printing – bilder, video eller lyd