Lea Grundig
| Lea Grundig | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lea Langer 23. mars 1906[1][2][3][4]  Dresden[5][6] | ||
| Død | 10. okt. 1977[1][2][3][4] (71 år) Middelhavet | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, illustratør, kunstmaler, universitetslærer, grafiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kunstakademiet i Dresden | ||
| Ektefelle | Hans Grundig (1928–1958) | ||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Øst-Tyskland | ||
| Gravlagt | Heidefriedhof, Dresden | ||
| Medlem av | Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland | ||
| Utmerkelser | Karl Marx-ordenen DDRs nasjonalpris Clara Zetkin Medal | ||
| Signatur | |||
 | |||
Lea Grundig (født 23. mars 1906 i Dresden; død 10. oktober 1977 i Dresden – født: Lea Langer) var en tysk maler og grafiker av jødisk opprinnelse.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Lea Langer vokste opp i en jødisk familie i gamlebyen i Dresden. Hun var kusine til Fred, Max og Josef Zimmering, og likeså til Hans og Max Dankner og til Bruno Goldhammer.
Som ung pike gjorde hun opprør mot den jødisk-ortodokse holdningen hun fant i sin familie. Hun begynte studier ved Kunstakademiet i Dresden i 1923, og etablerte seg som bohem med venstresympatier - og giftet seg med kollegaen Hans Grundig. Hun meldte seg inn KPD i 1926 og var med på å stifte «Assosiasjonen av bildende kunstnere (asso)».
Kunstnerinne[rediger | rediger kilde]
Hun laget verksykluser med titler som: «Harzburger Front», «Unterm Hakenkreuz» (Under hakekorset), «Der Jude ist schuld!» (Jøden er skyldig), «Krieg droht!» (Krig truer), «Im Tal des Todes» (I dødens dal) og «Ghetto».
I 1933 ble hun gitt utstillingsforbud, og i mai 1936 ble hun arrestert. Hun ble internert fra mai 1938 til desember 1939, havnet i flyktningleir i Slovakia i 1940, men ble deportert. Hun dro i eksil til daværende Palestina (1941) og bodde en tid i flyktningleir og senere Haifa og Tel Aviv.
Etter noen måneder i Praha (1958), fikk hun et professorat i Dresden i 1949. Hun reiste mye, og besøkte Folkerepublikken Kina, Kambodsja og Cuba. Tross forsøk fra partiledelsen på å henge henne ut som «formalist» i 1951, ble hun medlem av Akademie der Kunst (DDR) i 1961.
Hun ble med i forskjellige styrer og ble gitt hederspriser og æresdoktorat ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (1972). I 1975 og 1976 ble der holdt retrospektivutstillinger i Dresden og Berlin.
Verk[rediger | rediger kilde]
- Das Gesicht der Arbeiterklasse, 50 trykk fra årene 1929 – 1977, Verlag Volk und Wissen
- Junge Ärztin aus einer Dresdner Poliklinik
- Straße in Schwedt
- Dresden – Neumarkt
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Lea Grundig», Benezit-ID B00079902[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Lea Grundig», RKD kunstner-ID 34327[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Грундиг Леа, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Selvbiografien Gesichte und Geschichte (1960), Lea Grundig, ISBN 3320005863
- Lea Grundig, Wolfgang Hütt, 1969, VEB Verlag der Kunst
- Hans und Lea Grundig, Hans Grundig, Lea Grundig, Erhard Frommhold (Herausg.), 1958, VEB Verlag der Kunst
- Die Maler aus der Ostbahnstrasse. Aus dem Leben von Hans und Lea Grundig Brigitte Birnbaum, 1990, ISBN 3358015564
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Lea Grundig i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Biographie des Deutschen Historischen Museums
- http://www.mdr.de/geschichte/personen/130211.html
- http://www.judentum-projekt.de/persoenlichkeiten/kunst/grundig/index.html
- https://web.archive.org/web/20070927001533/http://www.exil-archiv.de/html/biografien/grundig.htm