Lea Grundig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lea Grundig (født 23. mars 1906 i Dresden – død 10. oktober 1977 i Dresden – født: Lea Langer) var en tysk kvinnelig maler og grafiker av jødisk opprinnelse.

Som ung pike gjorde hun opprør mot den jødisk-ortodokse holdningen hun fant i sin familie. Hun begynte studier ved Kunstakademiet i Dresden i 1923, og etablerte seg som bohem med venstresympatier - og giftet seg med kollegaen Hans Grundig. Hun meldte seg inn KPD i 1926 og var med på å stifte «Assosiasjonen av bildende kunstnere (asso)». Hun laget verksykluser med titler som: «Harzburger Front», «Unterm Hakenkreuz» (Under hakekorset), «Der Jude ist schuld!» (Jøden er skyldig), «Krieg droht!» (Krig truer), «Im Tal des Todes» (I dødens dal) og «Ghetto».

I 1933 ble hun gitt utstillingsforbud, og i mai 1936 ble hun arrestert. Hun ble internert fra mai 1938 til desember 1939, havnet i flyktningleir i Slovakia i 1940, men ble deportert. Hun dro i eksil til daværende Palestina (1941) og bodde en tid i flyktningleir og senere Haifa og Tel Aviv.

Etter noen måneder i Praha(1958), fikk hun et professorat i Dresden i 1949. Hun reiste mye, og besøkte Folkerepublikken Kina, Kambodsja og Cuba. Tross forsøk fra partiledelsen på å henge henne ut som «formalist» i 1951, ble hun medlem av Akademie der Kunst (DDR) i 1961.

Hun ble med i forskjellige styrer og ble gitt hederspriser og æresdoktorat ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (1972). I 1975 og 1976 ble der holdt retrospektivutstillinger i Dresden og Berlin.


Verk[rediger | rediger kilde]

  • Das Gesicht der Arbeiterklasse, 50 trykk fra årene 1929 – 1977, Verlag Volk und Wissen
    • Junge Ärztin aus einer Dresdner Poliklinik
    • Straße in Schwedt
    • Dresden – Neumarkt

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]