Laurence Nowell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nowells selvportrett med en tom pengepose, i nedre venstre hjørne er det lommeatlas han lagde for William Cecil.

Laurence Nowell (ca. 1515 – ca. 1571) var en engelsk oldtidsforsker, kartograf, og en pionerende forsker på angelsaksisk språk og på angelsaksisk litteratur.

Nowells far var Alexander Nowell av Read Hall, Whalley, Lancashire, og hans mor Grace, datter av Rafe Catherall av Mitton, også fra Lancashire. Laurence (eller Lawrence) Nowell ble utdannet ved King's School i Westminster fra tidlig på 1530-tallet og til 1549 da han begynte på Christ Church ved Universitetet i Oxford hvor han fikk sin MA i 1552. Fra 1553 synes det som om han reiste mye omkring i Europa fram til rundt 1558.

Ved 1562 levde han i huset til sin patron i London, William Cecil, 1. baron Burghley, hvor han samlet og skrev av angelsaksiske dokumenter og satte sammen den første angelsaksiske ordbok, Vocabularium Saxonicum. Nowell ble opprinnelig anbefalt til Cecil både som lærd og som kartograf, og ble utpekt som Cecils karttegner. Cecil var selv oldtidsinteressert og en nær venn av erkebiskopen av Canterbury, Matthew Parker, som samlet angelsaksiske manuskripter fra de nedlagte klostrene etter reformasjonen i England. Nowell tjenestegjorde som lærer for Cecils sønn og myndling, foruten også for Edward de Vere, 17. jarl av Oxford.

I løpet av denne tiden ble han venn og mentor til William Lambarde, en annen tidlig forsker av angelsaksisk. I 1563 kom Nowell i besittelse av det eneste bevarte manuskriptet til Beowulf. Manuskriptet er innbundet i hva som fortsatt er kjent som Nowellkodeksen (Cotton Vitellius A. xv).

Nowell benyttet mye tid og arbeid på 1560-tallet til et stort atlas av det angelsaksisk England, men maktet aldri å fullføre arbeidet. For Cecil gjorde han det første nøyaktige kartografiske undersøkelse av østkysten av Irland foruten også et lite kart over Storbritannia som Cecil alltid bar med seg.

I 1567 forlot Nowell igjen England og studerte ved Universitet i Paris hvor han sendte Lambarde en avskrift av Gesta Normannorum ducum av William av Jumièges. Han reiste videre til Venezia og deretter til Padova og var innskrevet ved Universitet i Wien. Fra Italia reiste han til Basel i Sveits, var i Leipzig i 1569, innskrevet ved Universitet i Freiburg i oktober 1569, men forsvant deretter uten et spor og ble antatt død.[1]

Hans påvirkning på forskning av spesielt angelsaksiske studier er betydelig. Han er mest kjent for sitt gammelengelske ordbok, Vocabularium Saxonicum, som han satte sammen fra angelsaksiske lovverk, Ælfric av Eynshams grammatikk og ordliste, og ved å sammenligne latinske og angelsaksiske versjoner av Bedas Historia ecclesiastica gentis Anglorum og den latinske og angelsaksiske utgaven av Orosius' Historiæ adversus paganos. Ordboken ble aldri utgitt, men ble en viktig kilde for senere ordbøker. Han gjorde avskrifter og oversettelser av mange gammelengelske manuskripter som siden ble bevart av Lambarde.

Detaljene om Nowells livsløp er meget forvirrende, spesielt på grunn av hans fetter som var domprost ved Lichfield og som også het Laurence Nowell, og til fram til 1970-tallet ble disse to biografiene sammenblandet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter A. Stokes: Laurence Nowell

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grant, Raymond (1996): Laurence Nowell, William Lambarde and the Laws of the Anglo-Saxons. Amsterdam: Rodopi.
  • Hill, David (2004): «Laurence Nowell, Cartographer, Linguist, Archivist and Spy, and his Anglo-Saxon Atlas of 1563». Paper read before the Society of Antiquaries of London, February 12, 2004.
  • McConica, James, red. (1986): The History of the University of Oxford, Vol. III: The Collegiate University. Oxford: Clarendon Press.
  • Warnicke, Retha (1974): «Note on a court of requests case of 1571». English Language Notes, xi, pp. 250–256.