Lars Sundt

Lars Sundt
Født		28. feb. 1839 Farsund
Død		18. jan. 1933 (93 år)
Beskjeftigelse		Gruveingeniør og geolog
Nasjonalitet		Norge

Forside av slektsboka - 1916

Lars Sundt, og kjent som Lorenzo Sundt (født 28. februar 1839 i Farsund, død 18. januar 1933 i Santiago de Chile) var en norsk gruveingeniør og geolog.

Sundt tok eksamen artium i 1858 og eksamen philosofikum i 1859, og ble utdannet ved Universitetet i Christiania og fikk tittelen Candidatus Mineralogiæ i 1867.

Etter et par år ved Kongsberg sølvverk fikk han tilbud fra den danske generalkonsulen i Valparaiso om å overta bestyrelsen av et nytt kobberverk i Chañaral i Chile. Han godtok dette i november 1870, og inngikk en treårskontrakt.

Han reiste i desember 1870, og ankom Valparaiso i begynnelsen av 1871. Etter å ha arbeidet ved forskjellige andre kobber- og sølvgruver i Chile, ble han ansatt som disponent i 1878 ved de store Corocoro-kobbergruvene i Bolivia, som tilhørte et chilensk gruveselskap. I 1880 reiste han tilbake til Chile på grunn av salpeterkrigen (stillehavskrigen) mellom Peru, Bolivia og Chile.

Sundt var en av pionérene i kartlegging av mineralforekomster i Nord-Chile. Han reiste sammen med geologen Francisco San Roman i Nord-Chile, etter oppdrag fra den chilenske regjering, for å foreta studier innen hydrografi, topografi, geologi og mineralogi. Arbeidet ble gjennomført mellom 1883 og 1885. Han skrev flere verk, der det mest omfattende var Estudios Jeologicos i Topograficos del Desierto i Puna de Atacama Vol.I, 1909 og Vol.II, 1911.

I Chile ble han kjent som Don Lorenzo Sundt. Han medvirket gjennom flere år i det vitenskapelige tidsskriftet Boletin Minero.

Sundt publiserte i 1921 sitt største verk, Det bolivianske høylands store innsjøers historie.

Kilder

• Kilde:1.- Finne-Grønn,S.H. (1916). Den vestlandske slegt SUNDT. Christiana. Det Mallingske Bogtrykkeri.