Larry Welz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Larry Welz (født 1948) er en amerikanske tegneseriertegner og kommersiell tegner. Welz hadde sin begynnelse i tidlig i undergrunnstegneserienes bevegelse i San Francisco på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet.[1] Welz er mest kjent som skaperen av serien Cherry Poptart, siden kjent som kun Cherry. Serien startet som en typisk undergrunnstegneserie, en voksen parodi på tenåringstegneserien Archie Comics, tegnet i samme stil som Dan DeCarlo. Serien utviklet seg etter hvert fra en munter og frilynt serie i undergrunnen til å bli en enkel pornografisk serie.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

I 1969 ble Welz' serier utgitt i Yellow Dog, et tegneseriehefte i form av en tabloidavis, som ble utgitt av Print Mint i Berkeley i California.[2] En ikke komplett liste av tegneseriehefter fra området viser at hans serier også ble trykket i San Francisco Comic Book, Captain Guts, Funnybook, Bakersfield Kountry Komics, og American Flyer Funnies.[3]

Tegneseriefiguren Cherry utviklet seg fra tidlige prototyper i serieheftene Funnybook og Bakersfield Kountry Komics og utkom første gang 1982. Cherry var en ung, blond og frilynt kvinne og ble raskt hans mest kjente og kommersielt vellykte serie. Det har blitt 22 hefter og rekke boksamlinger, plakater, stickers og selv noen som har benyttet figuren som tatovering.[4]

Welz har samarbeidet med en rekke andre velkjente tegnere og forfattere på serieprosjekter i årenes løp, blant annet Mark Bodé (sønn av Vaughn Bodé),[5] Neil Gaiman,[6] og Larry Todd.[7]

Etter å ha bodd mange år i området San Francisco flyttet Welz og hans hustru Sharon til Roswell i New Mexico,[8] hvor han fortsatt med å tegne serier og gjøre kommersielle tegninger. Hans andre store prosjekt, som han kaller det, er ufomystikken knyttet til Roswell. Sammen med Sharon er han med i den store kunstinstallasjonen «Rowwell Space Walk», bestående blant annet av blant annet svart lys tilknyttet «reiser gjennom tid og rom, følger framtiden fra fortiden inn i ytre verdensrom og hinsides.»[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]