Larry Carlton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Larry Carlton i jazzklubben Blue Note i New York

Larry Carlton (født 2. mars 1948) er en amerikansk jazz-, pop- og rockegitarist som både gir ut egne innspillinger og jobber som studiomusiker for populære band. I sin karriere har Carlton vunnet tre Grammy-priser for sine opptredener og komposisjoner, inkludert temamusikken til TV-serien Hill Street Blues (1981). Han er også onkelen til sangeren og sangforfatteren Vanessa Carlton.

Carlton begynte å spille gitar da han var seks år gammel. Han gikk i lære hos Slim Edwards nær sitt hjem i Torrance, California. Han ble interessert i jazz da han gikk på high school, og hans stil var inspirert av gitaristene Joe Pass, Wes Montgomery, Barney Kessel og B.B. King. Saksofonist John Coltrane har også påvirket Carlton, og Carltons konsertalbum har hatt med kutt fra Miles Davis' kjennemerke Kind of Blue. Larry Carlton er gift med den kristne musikkartisten Michele Pillar.

Karriere[rediger | rediger kilde]

På 70-tallet var Carlton en opptatt studiomusiker i Los Angeles, med opptil 500 innspillinger per år, inkludert album av Steely Dan, Joni Mitchell, Billy Joel og Quincy Jones. Hans sprø og blendende gitarsolo på Steely Dans "Kid Charlemagne" på LPen The Royal Scam fra 1976, har vært listet som tredje beste gitarsolo på plate av Rolling Stone Magazine. Mellom 1971 og 1976 spilte han med jazzrock-gruppen The Crusaders. I 1977 skrev han kontrakt med Warner Bros. Records for sin solokarriere. Selv om han var relativt ukjent utenfor sin egen fan-skare, ga Cartlton ut seks album mellom 1978 og 1984. LPen Friends ga ham en nominasjon til Grammy-prisen.

Hans solokarriere tok en vending da han i 1985 signerte med MCA Master Series for et akustisk jazzalbum. Resultatet ble Alone/But Never Alone. Mellom 1985 og 1990 hadde Carlton forskjellige soloprosjekt. Han vant en Grammy for sin cover-versjon av Michael McDonald/Lester Abrams sangen "Minute by Minute" fra den suksessrike LPen Discovery.

Fra 1994 til 1997 deltok Carlton på forskjellige turneer og ga ut et album med gitarist Lee Ritenour. I 1997 tok han Ritenours plass i den suksessrike jazzkvartetten Fourplay.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

LP / CD[rediger | rediger kilde]

    • With A Little Help 1968 Uni
    • Singing / Playing 1973 Blue Thumb
    • Larry Carlton 1978 Warner Bros. Records
    • MR.335 Live In Japan (Japan Only) 1977
    • Strikes Twice 1980 Warner Bros. Records
    • Sleepwalk 1982 Warner Bros. Records
    • Eight Times Up 1982 Warner Bros. Records
    • Friends 1983 MCA
    • Alone / But Never Alone 1985 MCA
    • Last Nite 1986 MCA
    • Discovery 1987 MCA
    • On Solid Ground 1989 MCA
    • Christmas At My House 1989 MCA
    • Collection 1990 GRP
    • The Best Of Mr.335 1992 Warner Bros. Records
    • Kid Gloves 1992 GRP
    • Renegade Gentleman GRP 1993
    • Larry & Lee 1995 GRP
    • The Gift 1996 GRP
    • Collection Vol.2 1997 GRP
    • Fingerprints 2000 Warner Bros. Records
    • No Substitutions 2001 Favored Nations
    • Deep Into It 2001 Warner Bros. Records
    • Sapphire Blue 2003 JVC Music
    • The Very Best of Larry Carlton 2005 GRP
    • Firewire 2005 Bluebird
    • The Jazz King 2007 Sony BMG Music Entertainment (Thailand)

Larry Carlton with Robben Ford Live in Tokyo 335 Records

Film-soundtrack[rediger | rediger kilde]

Video[rediger | rediger kilde]

    • Larry Carlton Live 1987
    • Star Licks Larry Carlton 1989
    • Star Licks Larry Carlton Vol.2 1992
    • Larry Carlton Live At Montreal International Jazz Festival 1997

DVD[rediger | rediger kilde]

    • Carlton Lukather Band – The Paris Concert 2001
    • Appears in Eric Clapton's Crossroads Guitar Festival, 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]