Lake Agassiz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sannsynlig utbredelse av innsjøen under siste istid.

Lake Agassiz var en forhistorisk, enorm bredemt innsjø som lå vest for der hvor De store sjøer ligger idag, dvs. i grenseområdet mellom USA og Canada. Den har navn etter den amerikanske vitenskapsmannen Louis Agassiz, som i 1879 postulerte at sjøen må ha vært skapt av istidssmeltingen.

Sjøen oppstod under siste istid ved at smeltevann fra det sentrale og nordlige Nord-Amerika hopet seg opp her fordi en isbarriere stengte det videre avløpet mot Atlanterhavet. Arealet kan ha vært inntil 440 000 km². Under varmeperioden omkring 10 900 f.Kr. smeltet isbarrieren, og enorme mengder vann flommet ut i Atlanterhavet og skapte elvedalen til dagens St. Lawrence River. Hendelsen skapte en forstyrrelse av temperaturen på den nordlige halvkule, og innledet den midlertidige kuldeperioden 10 900–9 600 f.Kr. som vi kaller yngre dryas.

Under dette tilbakeslaget med en tusen år lang kuldeperiode er det sannsynlig at Lake Agassiz fyltes på ny. Omkring 6 400 f.Kr. virker det som innsjøen fant tilbake til sitt nordlige avløp mot Hudson Bay, og deretter tømtes gradvis gjennom en periode på kanskje 1000 år. Restene av innsjøen sees idag som Lake Winnipeg, Lake Manitoba og Lake of the Woods i Canada.

Innsjøen har etterlatt mange spor i dag, blant annet elvedalen til elva Minnesota, avsettingene av fruktbar morenejord i elvedalen til Red River of the North, og rester av strender på områder som idag ligger langt fra vann.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]