Kvikkjokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utsikt fra Kvikkjokk
Kvikkjokk kirke
Kvikkjokk kirkes klokketårn
Kamajokk like nedenfor Kvikkjokks fjellstasjon i Kvikkjokk

Kvikkjokk (lulesamisk: Huhttán) er en liten fjellby i Jokkmokk kommune i Norrbottens län i det svenske landskapet Lappland. Byen hadde 70 innbyggere i 2007. Fjellbyen er beliggende ved veis ende 120 km nordvest for Jokkmokk. Stedet er kjent som et av de mest populære utgangspunkt for vandring i nasjonalparkene Sarek og Padjelanta, og for sitt stadig foranderlige elvedelta der elvene Gamájåhkå og Tarraätno møtes i innsjøen Sakkat.

Flera vandringsleder utgår fra Kvikkjokk. Nord for stedet går Kungsleden, med overnattningshytter utplasserte med jevne mellomrom, noe som innebærer at strekningen ikke krever telt. Sør for byen går en mindre besøkt del av Kungsleden, som nesten er uten hytter til å overnatte i.

Vest for Kungsleden går Padjelantaleden, som begynner (eller slutter) i Kvikkjokk og strekker seg opp til innsjøen Akkajaure. Også Nordkalottleden begynner (eller slutter) i Kvikkjokk og strekker seg til Sulitjelma og Kautokeino kommune i Norge. Fra Kvikkjokk løper Padjelantaleden og Nordkalottleden langs samme vei de første 20 kilometer, men etter cirka 20 kilometer går Nordkalottleden lengre mot vest.

Historie[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1600-tallet ble det utvunnet sølv i gruvene Silbbatjåhkkå og Alkavare. For bearbeiding av malmen ble det anlagt et smelteverk i Kvikkjokk, der den første foredlingen fant sted i 1662. Etter 40 års virksomhet hadde malmen tatt slutt og smelteovnen ble nedlagt.

Etter sølvutvinnings-perioden ble Kvikkjokk utgangspunkt för lappemisjonen blant samene. Naturforskeren Carl von Linné besøkte Kvikkjokk under sin Lapplandsreise i 1732.

1760-tallet ble det anlagt en kirke på stedet.

På midten av 1800-tallet oppstod det en ny kolonisering av byen, der nybyggerne livnærte seg av jakt, fiske og manuelt jordbruk. Den nåværende kirken ble oppført i 1906 – 1907. Den Svenska Turistföreningens fjellstasjon ble bygd i 1928.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Claes Grundsten: Vandra Kungsleden – Från Abisko till Hemavan, s. 25-26, Prisma, Stockholm 2008, ISBN 978-91-518-4448-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]