Kunsthistorisk forening
| Kunsthistorisk forening | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening | ||
| Org.nummer | 917938857 | ||
| Stiftet | 21. januar 1904[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Formål | Kunsthistorie | ||
| Grunnlegger(e) | Lorentz Dietrichson | ||
| Nettsted | www.kunsthistoriskforening.no (no) | ||
Kunsthistorisk forening en en organisasjon stiftet 21. januar 1904, på initiativ av Lorentz Dietrichson.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
I begynnelsen bestod gruppen av 15-20 personer som møttes på kafeer og kroer i hovedstaden. Flesteparten var professorens tidligere kunsthistoriestudenter, slik som Jens Thiis, Harry Fett, Hans Dedekam, Fredrik B. Wallem, Rolf Thommesen og Carl Wille Schnitler. Andre medlemmer fra start var blant andre Wilhelm Holter, Andreas Aubert, Henrik Grosch, Didrik Maria Aal. Målet for klubben var vel så mye faglig utveksling som uformelt sosialt samhold.[2]
Etter Dietrichsons uformelle organisering, ble foreningens arbeid formalisert med et valgt styre. Hans Dedekam ble foreningens andre formann, og det nye styret sirkulerte «Udkast til love for kunsthistorisk forening». I de første bestemmelsene forpliktet alle medlemmene seg til å holde foredrag, helst med lysbilder og med påfølgende diskusjon. Disse foredragene ble gjerne trykket i tidsskriftet Kunst og kultur, etterpå.[2]
Foreningens emblem er en griff med løv i nebbet, opprinnelig designet av Alf Hammervold, med referanse til en mosaikk i Bitonto-katedralen.[3]
Medlemmer[rediger | rediger kilde]
Overvekten av medlemmer var opprinnelig menn, men bestemmelsene ekskluderte ikke kvinner. Noen få kvinner er registrert i foreningens tidlige protokoller. I mars 1911 holdt interiørarkitekt Marie Karsten, som første kvinnelig medlem, foredrag om moderne norsk tekstilkunst.[2]
Kunsthistorisk forening var ikke forbeholdt kunsthistorikere. Mange kunstnere var også medlemmer av foreningen, slik som Kitty Kielland, Harriet Backer, Eilif Petersen, Per Deberitz, Einar Sandberg, Anders Svarstad og Wilhelm Wetlesen; samt arkitekter som Bredo Greve, Harald Aars, Johan Meyer, Carl Berner, F. Prytz, Lilla Hansen og Benedikta Haslund. Foreningen lå død en periode etter 1912, men ble gjenopprettet i 1931.[2]
Bestyrelse[rediger | rediger kilde]
- Formann 1904 – 1907 : Lorentz Dietrichson
- Formann 1907 – : Hans Dedekam, sekretær Francis Bull.
- Formann 1931: Thor Kielland
Kunsthistorisk Forening i dag[rediger | rediger kilde]
Foreningen arrangerer Lorentz Dietrichson Lecture der internasjonalt kjente kunsthistorikere inviteres til å holde foredrag.[3]
I nyere tid har foreningen arrangert to store nasjonale konferanser i 2018[4] og 2021.[5][6][7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.kunsthistoriskforening.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Guleng, Mai Britt (18. januar 2015). «Kunsthistorisk forening og kunsthistoriefagets betingelser». Kunst og Kultur. 87 (3): 191–208 – via Idunn.
- ^ a b «Om Kunsthistorisk Forening». Besøkt 30. mars 2023.
- ^ Domaas, Andrea og Marie Midttun Skretting (1. november 2018). «Fra nylesing til kritiske tilbakeblikk». Besøkt 30. mars 2023.
- ^ «Konferanse 2021». Besøkt 30. mars 2023.
- ^ «Kunsthistorisk Forenings konferanse 2018». Besøkt 30. mars 2023.
- ^ Mørch, Hilde (5. november 2021). «Fra Kunsthistorisk foreninges konferanse 2021». Kunstavisen. Besøkt 30. mars 2023. «Kunsthistorisk Forenings konferanse 2021 fant sted i Christian Nordberg-Schulz-salen på Nasjonalmuseet Arkitektur forrige helg og ble utsolgt i løpet av bare noen få dager.»
