Krigen mellom Uganda og Tanzania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krigen mellom Uganda og Tanzania
Krigen mellom Uganda og Tanzania
Tanzanias og Ugandas plassering i Afrika
Dato 30 oktober 1978 - 11 april 1979
Sted Kagera i Tanzania og Uganda
Resultat
Tanzanisk seier
Parter
Tanzania Tanzania
Uganda UNLA
Uganda Uganda
Flag of Libya (1977-2011).svg Libya
Palestina PLO[1]
Kommandanter
Tanzania Julius Nyerere
Uganda Milton Obote
Uganda Idi Amin
Flag of Libya (1977-2011).svg Muammar al-Gaddafi
Styrker
Tanzania: 100 000 Uganda: 70 000
Tap
Ukjent Ukjent

Krigen mellom Uganda og Tanzania var en kort krig som ble utkjempet etter flere år med uvennskap mellom de to landene. Uganda ble invadert, og lederen måtte flykte i eksil. Tanzania okkuperte Uganda videre fram til 1985.

Før krigen[rediger | rediger kilde]

Forholdet mellom Tanzania og Uganda hadde vært irritabelt flere år før krigen startet. Etter at Amin tok makten i et militært kupp i 1971 fikk den tidligere lederen Milton Obote leve i eksil i Tanzania av den tanzaniske lederen Julius Nyerere. Et år senere prøvde en gruppe tanzaniere å invadere Uganda og fjerne Amin, men mislykkes. Amin anklaget Nyerere for å styrke hans fiender. Forholdet mellom Uganda og Tanzania ble liggende anstrengt i flere år.

Tidlig i oktober 1978 prøvde opprørsstyrker å fange Amin ved presidentvalget i Kampala, men han flyktet med familien sin i et helikopter. Dette var i en periode da antallet tilhengere av Amin hadde sunket betydelig, og han møtte økende uenighet fra Uganda. Da general Mustafa Adrisi, Amins visepresident, ble skadd i en mistenkelig bilulykke, fikk en gruppe opprørere skylden. Disse ble det sendt tropper etter, og mange av dem hadde flyktet over til Tanzania. Opprøret spredte seg til Tanzania, og tanzaniske styrker slåss mot Amin og støttet opprørerne.

Amin erklærte krig mot Tanzania, og sendte tropper for å invadere og okkupere Kagera-regionen i Tanzania, som han hevdet tilhørte Uganda.

Krigen[rediger | rediger kilde]

Nyere mobiliserte det tanzaniske folkets forsvarsstyrker og gjorde motangrep. I løpet av noen uker hadde den tanzaniske hæren vokst fra 40 000 soldater til over 100 000, inkludert politimenn, fengselarbeidere, hjemmefronten og militsen. Flere anti-Amin-grupper i Uganda hjalp til.

Tanzania importerte raketter fra Russland, og skjøt dem mot bestemte mål i Uganda. I Uganda ble rakettene kjent som saba saba. Ugandas hær ble kastet ut av Kagera, og de tanzaniske styrkene fortsatte inn i selve Uganda, med som mål å invadere hele landet og avsette Idi Amin. Amin fikk avslag i sin forespørsel til Sovjetunionen om å motta militær støtte, så dermed ble han tvunget til å henvende seg til Libya. Libyas leder Muammar al-Gaddafi sendte 2,500 tropper for å støtte Amin. Libyerne ble utnyttet maksimalt av Amin, som bevisst utsatte dem for større farer enn de ugandiske soldatene, ved å bruke dem i vanskelige operasjoner. PLO, som hadde ideologiske likheter med Idi Amin, sendte også flere hundre soldater til støtte for diktatoren.

Tanzania kastet Uganda ut av Kagera, og invaderte selve Uganda. Da Kampala falt, flyktet Amin i eksil. Tanzania beholdt kontrollen til 1985, da Nyerere gav kontrollen til Ali Hassan Mwinyi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.photius.com/countries/uganda/national_security/uganda_national_security_foreign_military_ass~2514.html