Kontaktlinse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En kontaktlinse er en kunstig linse som legges og sitter på hornhinnen. Som oftest brukes linsen til å korrigere brytningsfeil (en optisk linse). Kontaktlinser kan også brukes terapeutisk, kosmetisk eller som protese. Kontaktlinser regnes som et medisinsk hjelpemiddel, opplæring og tilpassning gjøres av en kontaktlinsespesialist. I Norge er det først og fremst optikere som har denne kompetansen. Kontaktlinser fåes som formstabile("harde") og myke. Under disse to er det mange underkategorier av materialer.

Formstabil kontaktlinse
Myke kontaktlinser
Snitt gjennom en myk kontaktlinse (-6,5 dpt)
Uttørka myke kontaktlinser

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Kontaktlinser kan ha mange bruksområder. Her er noen: [1]


Relatert til å korrigere brytningsfeil:

  • Ammetropier som myopi, hypermetropi, astigmatisme eller irregulære brytningsfeil
  • Høye brytningsfeil
  • Rette opp høyere abberasjoner
  • Keratokonus og andre lignende tilstander som keratoglobus og ekstacia
  • Orthokeratologi (bruk av linser om natten som endrer hornhinnekrumningen for å korrigere brytningsfeil)
  • Anisometropi
  • Amblyopi
  • Presbyopi
  • Afaki
  • Som ledd i behandling av amblyopi
  • Behanding av visse typer skjeling


Som i terapautisk bruk, som oftest relatert til å minke smerter, øke sårheling eller beskytte cornea:

  • Arrdannede conjuctival sykdom (som okulær pemphigoid, brann- og kjemiske skader, tracom og Stevens-Johnson syndrom ved å hindre symblepharon)
  • Tørre øyne (keratoconjunctivitis sicca) sammen med okulær fuktighetsveske
  • Epidermolysis bullosa
  • Trichiasis
  • Nevroparalytisk og neurotrofiske tilstander
  • Fuchs' endotel dystrofi
  • Residiverende corneaerosjoner
  • Anterior membran dystrofier
  • Thygeson's superficial punctate keratopati
  • Filamentary keratitt
  • Presistente epitel defekter og stromal ulkusifisering
  • Langtstående cornealt ulker
  • Corneal tynning og perforasjon
  • Postoperativt etter okulær kirurgi


Andre bruksområder

  • Som et medisin depot for å gi medisinen over lenger tid til øyet (under utvikning)
  • Kosmetisk og som protese

Historie[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1600-tallet laget franske optikere en glasslinse dekket med geleatin, som kunne legges på øyet. Denne fungerte imidlertid dårlig – den falt lett ut. I 1888 oppfant Eugen Fick en kontaktlinse som dekket hele øyeeplet, og som dermed satt godt. Det var den amerikanske optikeren William Feinbloom som fant opp plastlinsen slik den brukes i dag. Plastmaterialet PMMA revolusjonerte produksjon og bruk av linser. PMMA er et plastmateriale som man i dag kjenner som Perspex eller plexiglass. Linser av PMMA ble produsert ved at materialet ble dreiet, presset eller støpt. For første gang var linsene blitt lette i vekt og mer komfortable. I 1949 ble linser ytterligere forbedret, da et nytt linsedesign ble tatt i bruk. Den nye linsetypen dekket bare hornhinnen og hadde ikke flat bakkurve, men en kurve som fulgte hornhinna. Harde formstabile linser i plast hadde mange fordeler da de var mer individuelt tilpasset øyets form, enklere å tilpasse og hadde lengre bæretid enn tidligere linser. Linser produsert av PMMA-materialet hadde imidlertid en stor ulempe. Linsematerialet var svært homogent, og slapp ikke gjennom noe oksygen til øyet.

Rundt 1960 fikk to tsjekkere gjennombrudd med et nytt hydrofilt polymermateriale. Det nye plastmaterialet var mykt, og hadde evnen til å trekke til seg vann. Dette var materialet for de første myke kontaktlinsene. Bausch & Lomb kjøpte i 1966 lisensrettigheter til det nye hydrofile materialet, og utviklet en ny myk kontaktlinse under navnet Soflens. I 1971 ble Soflens kontaktlinser introdusert på det amerikanske markedet, og ble de første myke linsene for kommersielt salg. Myke linser føles for de fleste komfortable. De tilpasses og tilvennes lett, og slipper gjennom oksygen til øyet. Myke kontaktlinser ble svært raskt populære, og kontaktlinsemarkedet fikk et markant oppsving. Det økonomiske aspektet gjorde at flere aktører kommer inn på kontaktlinsemarkedet, og i de påfølgende årene ble nye hydrofile polymere materialer produsert, samtidig som utvalget av myke linser økte.

I 1999 ble Silikon hydrogel, et nytt og revolusjonerende linsemateriale, tatt i bruk. Silikonmaterialet hadde lignende kliniske egenskaper som tidligere brukte materialer, men slapp opptil seks ganger mer oksygen til øyet. Forskjellige typer døgnlinser ble introdusert i årene som kom, med en kontinuerlig bæretid fra 6 til 30 dager. Så en person kan ha en linse sammenhengende på øyet 30 dager og 30 netter før bytte.[2] Utvikling og produksjon av myke linser er i dag en høyteknologi industri med kjemi på høyt plan med plasma og nanoteknologier[3]

Håndtering av myke linser[rediger | rediger kilde]

Uriktig bruk og håndtering av kontaktlinser gir større risiko for infeksjoner og allergiske reaksjoner. Ved rengjøring og oppbevaring av myke linser brukes som oftest en desinfeksjonsløsning. Myke linser anvendes også i stor grad som korttidslinser som byttes ut etter en tids bruk, for eksempel «engangslinser», «månedslinser» eller «dagslinser» som byttes ut hver dag. Myke linser kan vrenges, slik at innsiden kommer ut. Det er mulig å se forskjell på «rett» og «vrang» på en kontaktlinse. Når den er vrang ser den ut som en tallerken. Kantene går altså mer ut til sidene. Har man satt dem feil vei på øyet merker man at de blir ubehagelige å ha på, og at man ser dårligere. Når den er rett, er den rundere, ligner mer på en bolle, og den fungerer slik den skal.[4]

Kosmetiske linser[rediger | rediger kilde]

[rediger | rediger kilde]

Kosmetiske kontaktlinser

Kosmetiske linser hjelper til med å forterke eller endre øyets naturlige utseende. Disse linsene kan også korrigere synsfeil. Uskarpheter eller obstruksjoner av synet kan oppstå som et resultat av farge eller design.

For eksempel kan en kosmetisk linse brukes for å skule et arr i horhinnen eller en hornhinne som er skadet. En kosmetisk linse kan også i noen tilfeller brukes til å skule en skjeling. Det benyttes da en såkalt skleral linse, en linse som dekker langt ut på hvitøyet. Ellers er kosmetiske linser brukt i filmer for å gi øyet en effekt. For ekesempel brukt i skrekkfilm og zombie-filmer, der linser kan gjøre ens øyne demoniske, skyet og livløse.[5]

På samme måte som alle andre type linser bør kosmetiske linser tilpasses hos en kontaktlinsespesialist. Feil bruk øker risikoen for å skade øyet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.