Anisometropi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anisometropi
ICD-10-kode H52.3
ICD-9-kode 367.31

Anisometropi er en tilstand der de to øynene har en uttalt forskjell i brytningsevne. De kan ha varierende grad av hypermetropi (langsynthet), myopi (nærsynthet), eller de kan de kan være antimetropiske der det ene øyet er nærsynt mens det andre er langsynt. Av enkelte kan dette resultere i diplopi (dobbeltsyn).

Anisometropi kan tilsvarende påvirke utviklingen av samsyn hos spedbarn dersom det er stor forskjell i synsevne på de to øynene. Dette kan føre til at hjernen undertrykker synsintrykket fra det ene øyet, noe som kalles amblyopi, et ord som kommer fra gresk og betyr dovent øye.

Navnet er en sammensetning fra gresk: an- "ikke," iso- "samme," metr- "mål," ops "øye."

En studie antyder en forekomst av anisometropoi på 6% blant personer i alderen 6 – 18 år.[1]

Brilleglasskorreksjon[rediger | rediger kilde]

For pasienter med en stor grad av anisometropi (større enn 3 dioptrier) vil korrekt korreksjon med korrektive linser kunne føre til at pasienten får problemer ved at avbildningen på de to øynene blir så stor at dette ikke gir et godt samsyn. En slik forskjell i avbildning kalles aniseikoni. En må da avpasse styrken på glassene og avvike fra det optimale per øye for å oppnå et bedre samsyn.

En kan også oppnå en korreksjon ved at det tykkeste glasset lages tynnere og flatere, mens det tynnere gjøres tykkere og krummere.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Czepita D, Goslawski W, Mojsa A. "Occurrence of anisometropia among students ranging from 6 to 18 years of age." Klin Oczna. 2005;107(4-6):297-9. Polish. PMID 16118943.
  2. ^ Optometrist O. Dormann Frandsen, februar 2001: Brilleglassberegning.