Konkresjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
thumb

En konkresjon er en hard, kompakt masse eller knoll av sedimentær stein som er dannet gjennom utfelling av mineraler i mellomrommet mellom partiklene i et sediment (sand, leire eller gjørme). Konkresjoner er ofte ovale eller runde. Mer irregulære former forekommer også, for eksempel marleiker som kan mange former. Navnet kommer av latin og betyr direkte oversatt «sammengrodd».

Dannelse[rediger | rediger kilde]

Konkresjoner dannes i sedimentære lage som allerede er lagt ned. De dannes gjerne ganske tidlig i sedimentlagest historie, siden de er avhengige av at det finnes mellomrom mellom partiklene der mineraler kan felles ut, og kjemiske substanser som kan felle ut og reagere. Når sedimentlagene har ligget lenge nok til at de har begynt å bli til stein vil ikke lenger konkresjoner dannes. Den utfelte semneten som holder konkresjonen sammen vil ofte gjøre dem hardere enn bergarten rundt. Når vær og vind begynner å bryte ned steinen, vil konkresjonene kunne ligge igjen.

Det skilles mellom konkresjoner og noduler. En konkresjon dannes gjerne rundt en eller annen form for kjerne som skaper et kjemisk miljø rundt seg som igjen gir grunnlag for utfelling av mineraler. En nodule dannes dermot i et hulrom eller som erstattning for noe som har forvitret. Konkresjoner har ofte en lagdelt indre, noe noduler ikke har.[1]

Kjemien i konkresjoner[rediger | rediger kilde]

Marleik av kalkstein, Año Nuevo State Reserve, California

Kjernen i konkresjoner er ofte av organisk oprinnelse, slik som et dødt dyr eller blad. I noen tilfeller vil kjernen være godt nok bevart til å utgjøre et fossil. Når konkresjonen brytes opp, vil fossilet ligge i midten av den. På grunn av de spesielle oppbevaringsforholdene i enkelte konkresjoner, vil enkelte bløte organsimer som ellers ikke fossiliseres kunne finnes i konkresjoner, slik som Tullimonstrum, et underlig bløtt dyr fra karbon, kunn kjent fra konkresjoner i Mazon Creek, Illinois.[2] Kjernene kan også være menneskeskapte, slik som konkresjoner av jernspat i engelsk marskland, dannet rundt bomber og granatsplinter fra andre verdenskrig.[3] Det er imidlertid ikke fossiler i alle konkresjoner, som regel vil organismen være helt råttnet bort.

Mange kjemiske sammensettninger kan fungere som sementet i en konkresjon. De vanligste mineralene er karbonater som kalsitt, en mikrokrystalinsk eller amorf utgave av silisiumdioksid slik som chert, flint og jaspis eller jernholdige mineraler som goethitt og hematitt. Andre, mer eksotiske mineraler forekommer også, slik som dolomitt, pyritt og gips.

Konkresjoner i kulturen[rediger | rediger kilde]

Konkresjoner har lenge vært en av geologiens kuriositeter. Beskrivelser fra 1700-tallet viser at tidlige geologer lot seg fasinere av de de mange formene og de kjemiske sammensettningene. Konkresjoner har blitt tolket som alt fra dinosauregg, dyre- og plantefossiler (såkalte pseudofossiler) til meteoritter og menneskeskapte gjenstander. I Norge er det særlig marleikene som har vært gjenstand for oppmerksomhet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mozley, P.S., 1996, The internal structure of carbonate concretions: A critical evaluation of the concentric model of concretion growth: Sedimentary Geology: v. 103, side 85-91
  2. ^ Johnson, Ralph Gordon; Richardson, Eugene Stanley, Jr (24. mars 1969). «Pennsylvanian Invertebrates of the Mazon Creek Area, Illinois: The Morphology and Affinities of Tullimonstrum». Fieldiana: Geology (Chicago: Field Museum of Natural History), 12 (8), s. 119–149. OCLC 86328. 
  3. ^ Al-Agha, M.R., S.D. Burley, C.D. Curtis, and J. Esson, 1995, Complex cementation textures and authigenic mineral assemblages in Recent concretions from the Lincolnshire Wash (east coast, UK) driven by Fe(0) Fe(II) oxidation: Journal of the Geological Society, London, v. 152,side 157–171.