Konklavet 1878

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konklavet 1878
Åpnet 18. februar 1878
Avsluttet 20. februar 1878
Sted Vatikanet
Tidl. pave Pius IX
Ny pave Leo XIII
Ledet av: Luigi Amat di San Filippo e Sorso
Kardinaler
 - med stemmerett
61
61
Varighet 3 dager
Valgomganger -
Forrige konklave Konklavet 1846
Neste konklave Konklavet 1903
Liste over konklaver

Konklavet 1878 var resultatet av at pave Pius IX døde i Det apostoliske palass i Vatikanet 7. februar 1878. Konklavet oppstod under andre forhold enn noe annet tidligere konklave.

Konklavet ble samlet med 61 av de 64 kardinalene som levde ved Pius IXs død. Den tredje dagen valgte de Gioacchino Vincenzo Raffaele Luigi Pecci til pave, og han tok navnet Leo XIII.

Unike forhold[rediger | rediger kilde]

De unike forholdene var:

  • Den lengste regjeringstid for en pave siden St. Peter som betydde at Piux IX hadde hatt en større mulighet enn noen annen pave i historien til å forme kardinalkollegiet ved å velge ut personer som delte hans visjon for verdenen og religionen.
  • Det første konklavet hvor den valgte personen ville bli pave men ikke være regent over pavestatene da disse hadde borte som et resultat av sammenslåingen av Italia i 1870.
  • Konklavet ble samlet på et nytt sted en det som hadde vært vanlig på 1800-tallet. Det tidligere stedet, Quirinalpalasset var ikke lengre pavens eiendom og var nå palasset til den italienske kongen.

Kardinalenes problemstillinger[rediger | rediger kilde]

Da kardinalene møttes hadde de et dilemma. Skulle de velge en pave som ville følge Pius IX sine svært konservative religiøse og politiske visjoner, og som ville fortsette å ikke akseptere Italias garantilover som sikret paven religiøs frihet i kongedømmet Italia? Eller skulle de gå bort fra politikken til Pius IX og velge en mere liberal pave som kunne arbeide for et bedre samarbeid med den italienske kongen? Ville et brudd med Pius IX sin politikk bli sett på som et svik mot ham, den selvutnevnte fangen i Vatikanet?

Andre utfordringer inkluderte:

  • Kirke – stat relasjoner i Italia, den 3. franske republikk, Irland og USA.
  • Retningen som pave Leo XIII senere kalte amerikanisme.
  • Konflikter i kirken forårsaket av en proklamasjon av pavens ufeilbarlighet av Første Vatikankonsil.
  • Statusen for Første Vatikankonsil som hadde blitt avbrutt etter Italias samling da Roma ble rikets hovedstad, men aldri formelt avsluttet (Konsilet ble formelt avsluttet først rett før Andre Vatikankonsil).

En annen problemstilling hadde oppstått på grunn av lengden av pave Pius sin tid som pave. Skulle de velge en ny pave som var ung og som muligens ville være pave i flere tiår, eller skulle de velge en eldre mann og på den måten få en kortere regjeringstid?

Deltagere[rediger | rediger kilde]

61 av 64 kardinaler deltok i konklavet.