Kong Edvards stol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tegning av kronstolen i 1855, med Stone of Scone på hyllen under setet.

Kong Edvards stol (engelsk King Edward's Chair, også kjent som St. Edvards stol og Kroningsstolen) er tronen den britiske monarken sitter på under kroningsseremonien.

Stolen ble laget for Edvard I i 1296. Den har en hylle under setet, som er tilpasset Stone of Scone, den skotske kroningssteinen som Edvard hadde tatt. Denne steinen ble liggende under stolen inntil 1996, selv om Northamptontraktaten av 1348 inneholdt et punkt om tilbakelevering. Avtalen som ble inngått i 1996 innebærer at steinen skal lånes tilbake ved neste kroning. Tronen har ikke navn etter Edvard I, men etter helgenkongen Edvard bekjenneren. Den står i St. Edvards kapell i Westminster Abbey.

Alle engelske, og siden 1707 britiske, monarker som har blitt kronet siden 1308 satt i denne stolen under selve kroningen, med unntak av Maria I som i stedet brukte en stol hun fikk fra paven for anledningen, og Maria II som ble kronet på en kopi. Siste gang den ble brukt var under kroningen av Elizabeth II i 1953.

Stolen har i løpet av nesten åtte århundrer bare blitt fjernet fra Westminster Abbey to ganger. Den første gangen var da Oliver Cromwell flyttet den til Westminster Hall for å bruke den som trone der, og den andre var under andre verdenskrig da den ble evakuert til Gloucesterkatedralen på grunn av bombingen av London.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Stolen er en trone, hvilket vil si at den har armlener og rygg. Ryggen er høy. Den er skåret ut i gotisk stil. Bena er formet som fire forgylte løver; de som holder stolen nå er fra en restaurering i 1727. Snekkeren som laget den, en Master Walter, fikk 100 skilling for arbeidet, hvilket var en stor sum i 1296.

Det ser ut til at stolen opprinnelig var rikt dekorert med maleri og bladgull. Det finnes spor av maling på ryggen som er tolket som et bilde av Edvard bekjenneren. I dag fremstår den med bart treverk, og det mange legger mest merke til er initialene som tidlige turister, korgutter, pilegrimer og skolegutter risset inn i 18. og 19. århundre.

Stolen er nå godt beskyttet, men kan sees på nokså nært hold dersom man blir med på en organisert omvisning i kirken.