Kommunikasjonskontroll

Kommunikasjonskontroll er en målrettet, og vanligvis mer eller mindre varig, avlytting eller sporing av en mistenkt persons kommunikasjon over telefon eller internett.

Den vanligste metoden for kommunikasjonskontroll er telefonavlytting av en bestemt telefonabonnent, men også soneavlytting av telefoni-trafikken i et område er aktuelt – f.eks all telefoni inn og ut av en bygning. Dessuten kan e-post og surfing på internett registreres regelmessig ved å avlese IP-adresse for avsender og mottaker av datatrafikken.

Forskjellen på kommunikasjonskontroll og f.eks datalagring eller oppretting av mobilregulert sone, er at kommunikasjonskontroll iverksettes når man har en spesifikk mistanke mot en bestemt person (abonnent). Datalagring og mobilregulert sone er en målrettet men bredere lagring, sporing eller identifisering av kommunikasjonen til en større gruppe mennesker i et visst område, med henblikk på å søke etter mistenkelig trafikk blant denne gruppen av mennesker hvor de fleste av dem ikke er mistenkt på noe vis.

Kommunikasjonskontroll i Norge

I Norge trenger Politiet rettslig kjennelse for å iverksette kommunikasjonskontroll, mens mobilregulert sone kan opprettes uten rettslig kjennelse, og datalagring nå innføres i Europa som en generell lagring av trafikkdata fra alle telekunder uavhengig av mistanke (gjennom datalagringsdirektivet).

Se også

• Tyvlytting
• Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
• Politiets sikkerhetstjeneste