Diskusjon:Kollektivisme

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Problem med innledning[rediger kilde]

Jeg siterer "Kollektivisme er en politisk ideologi som vektlegger den samlede gruppe av mennesker i et samfunn fremfor det enkelte individ. Individet anses i utgangspunktet som egoistisk tenkende, og det er derfor nødvendig med sterke begrensninger i individets handlingsfrihet." Det er en dårlig beskrivelse av tanken kollektivisme. Ta Marxistene som er sterkt kollektivistiske og sosialistene som utgjør kollektivistene. De mener ikke at mennesket er egoistisk, snarere tvert imot. Marxistene og hans etterfølgere mener at mennesket er et kollektivt vesen og at det ligger i menneskets essens å leve i et kollektivistisk samfunn. Han begrunner dette med kollektivistiske ursamfunn.

Derfor er det helt feil å beskrive en tilhenger av kollektivisme som en tilhenger av tanken at mennesket er egoistisk. Selv om måten deyt ble ressonert virket fornuftig er altså dette ikke en riktig beskrivelse. Så jeg endrer nå dette til noe mer korrekt. Er du uenig med meg venligst begrunn dette på diskusjons siden hvis ikke så sletter jeg endringen. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ostheboss (diskusjon · bidrag) 11. jun 2007 kl. 18:46 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Som sagt fant jeg flere steder der en tolkning av kollektivisme ble presangtert som kollektivisme. For eksempel at det betyr å undertrykke individet til fordel for flertallet. Dette blir feil. Ja det er et kollektivistisk trekk i facismen. Men for eksempel marxisme forkaster denne tanke og ønsker kollektiv frihet gjennom individuell frigjøring. Altså vil det ikke stemme. Dersom store endringer på dtete gjøres uten begrunnelse vil jeg slette det.

Problematiske formuleringer[rediger kilde]

Denne artikkelen har en del merkelige påstander og formuleringer, spesielt i «Kollektivistiske påvirkninger» hvor påstandene mangler referanser. Såvidt jeg kan se så er dette et gjennomgående problem med hele artikkelen. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 17:35 (CET)

Enig, denne artikkelen har en laber standard. Og en del grove, basale misforståelser. Jeg skal forsøke å ta tak i dette om ikke altfor lenge. F. eks er marxismens teori ikke slik at individet må underordnes kollektivet - gjennom statlig kontroll. Tvert hevder ihvertfall en del teoretikere hos marxismen, at de forstår kollektivisme og individualitet som to gjensidige betingede elementer. Et individ forutsetter et kollektiv, og et kollektiv individer. Således vil et kvalitativt høyere nivå av kollektivisme (les: kommunisme) muliggjøre økt individualitet, frihet (individualisme). Og distinksjonene i denne artikkelen er svært parodiske. Ostheboss 28. mar 2010 kl. 21:04 (CEST)

Hele artikkelen[rediger kilde]

Fantastisk! Dette må være den mest missvisende artikkelen jeg har kommet over på wikipedia, trodde nesten at jeg hadde kommet inn på en tulleside. Kollektivisme er ikke en ideologi, men først og fremst et metodologisk vertøy i samfunnsvitenskapen. Marx var kollektivist, ikke fordi han var for et samfunn bygd på prinsippet "fra hver enkelt etter evne, til hver enkelt etter behov" (som på ingen måte har noe med kollektivisme å gjøre), men fordi han mente at samfunnet kun kunne endres gjennom kollektiv handling, her arbeiderklassens kollektive klassekamp. Kollektivisme kan også være et politisk begrep, der kollektive goder (som forresten også virker inn på enkeltmennesker) blir satt foran induviduelle goder (og her er jo ikke forfatteren av artikkelen så alt for langt ute på jordet). Filosofisk kan kollektivisme bety en beskrivelse av et samfunn der det fellesskapet mellom mennesker er viktigere enn hver enklet sett for seg selv. Kollektivisme kan heller ikke forklare kommunistiske eller fachistiske styringsformer, men heller analyseverktøyet som ligger bak ideologien. Hele denne artikkelen burde skrives om, heller med bakgrunn i den engelske artikkelen Adamreir 5. sept 2012

Forresten: Kollektivisme er på ingen måter en motpol til liberalisme. Kollektivistiske ideologier eller filosofiske retninger kan være en motsetning til liberalisme (ofte), men de kan også være liberalistiske hvis frihet forstås gjennom samspillet mellom mennesker (ikke så ofte). Adamreir 5. sept 2012

Tulleartikkel![rediger kilde]

Denne artikkelen er ikke bare referanseløs og dårlig, men totalt ubrukelig! Artikkelen er stort sett vås og vandalisme.

Å si at kommunismen er kollektivistisk, er helt feil. Marxister benekter at marxismen er "kollektivistisk". Marx' teorier går ut på fremmedgjøring av arbeideren under kapitalismen. Er rettere å si at kapitalismen er kollektivistisk. Kapitalismen mener at det er nødvendig at noen er ekstremt fattige for at det kapitalistiske samfunnet skal fungere. Kommunismen handler om arbeidernes friheter og rettigheter. Ingen skal ha rett til å utnytte andre. Ren kollektivisme kan åpne for utnyttelse og undertrykkelse hvis det er til beste for «folk flest». FrP er det mest kollektivistiske partiet i Norge.

Å kalle Cuba og Kina for kommunistisk er også helt feil. Cuba er en sosialistisk stat, men det eksisterer fortsatt en stat, og det er omfattende klasseforskjeller (takket være reformer som har skjedd fra 1990-tallet i dag med hensikt å gi økte inntekter i hard valuta. Dette blir gjort spesielt tydelig av dobbeltvalutasystemet. I tillegg er det ikke felleseie. Rundt 60% av økonomien er offentlig eid, rundt 40% eies av private. Privat eiendom: Kapitalisme. Kapitalistene styrer produksjonen. Offentlig eiendom: Sosialisme. Staten kontrollerer produksjonen. Felles eiendom: Kommunisme. Arbeiderne kontrollerer økonomien. Cubas økonomi er altså 60% sosialistisk, 40% kapitalistisk og 0% kommunistisk. Ikke hva jeg vil kalle kommunisme. Cuba har aldri kalt seg selv kommunistisk heller. De regner seg som en sosialistisk stat. Kina er kapitalistisk, det vet vel alle. I langt større grad enn Norge.

Nord-Korea er heller ikke kollektivistisk. I Nord-Korea handler det ikke om individets plikter over fellesskapet, men om alles lojalitet til en person: nemlig diktatoren. Det samme kan sies om fascismen. Her er det hensynet til staten, ikke fellesskapet, som står i sentrum. Totalitarisme og personalisme er ikke det samme som kollektivisme.

Når artikkelen viser så og si ingen kunnskap til økonomisk teori eller politisk teori, og ikke ser ut til å være skrevet av noen med særlig mye kunnskaper, er den verdiløs. Denne artikkelen er vandalisme og svada. --Te og kaker (diskusjon) 6. jul. 2015 kl. 16:00 (CEST)[svar]

Denne teksten avslører forfatterens kunnskapsløshet: «En kollektivistisk stat skal ifølge teoriens etterfølgere bygges til fellesskapets beste, med en stor grad av likhet og en gjennomgående likhets- og rettferdighetstanke. Et eksempel på en slik teori er «fra hver enkelt etter evne, til hver enkelt etter behov.» som er det marxistiske synet på samfunnsbygging med kollektivisme til grunn. I praksis vil det i et kollektivistisk samfunn være staten som er redskapet til å fordele godene. Statsledelsen skal se til at «det som er godt for staten er godt for gruppene og derved også det enkelte individ». - vel. Siden marxismen ønsker et statsløst samfunn, er det ironisk at marxismen nevnes i forbindelse med en slik setning. Senere i artikkelen nevnes det også at fascismen var kollektivistisk - uten å nevne hvorfor. Med tanke på fascismens vekt på beskyttelse av privateiendommen, motstand mot både kommunismen og sosialdemokratiet og motstand mot egalitarisme, er det rart at fascismen kan nevnes i forbindelse med «en stor grad av likhet og en gjennomgående likhets- og rettferdighetstanke». Te og kaker (diskusjon) 6. jul. 2015 kl. 16:21 (CEST)[svar]