Knut Kven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Knut Olsen Kven (Quen) var navnet til en nordsvenske som flyttet til Alta i Nord-Norge på begynnelsen av 1700-tallet. Hans fødsels- og dødsår er, med litt usikkerhet, satt til (1686 – 1759).

Han var bonde, fisker og skogsmann, og fikk kone og barn og er opphavet til Knudsenslekta i Alta kommune. Han var ofte i klammeri med myndighetene representert av amtmann Rasmus Kjeldsøn. Knut var dømt for ureglementert håkjerringfiske og var også representert ved arbeidet med laksestengslene i Altaelva. Amtmann Kjeldsøn nektet allmuen å ha gjerder rundt gårdene sine, og hans knekter reiv ned disse gjerdene, slik at husdyr og buskap rak rundt og inn på amtmannens gård der de ble tatt hånd om av amtmannen til bøndenes protester.

Knut Olsen Kven gikk til kongen i København en tre års tur med et dokument som klagde på amtmann Kjeldsøn. Han hadde også en kopi som han gjemte på kroppen. Han avleverte dokumentet da han kom til slottet, men det ble borte. Heldigvis hadde han en kopi av brevet gjemt i komagene (skoene). Han fikk så senere kontakt med kongen ved audiens, avlevert dokumentet som berettet om amtmannen i Alta og hans harde, urettferdige framferd mot allmuen. Kongen ga til Knut et sverd som bar kongens merke, og sendte ham nordover. Da han kom hjem ble han oppsøkt av amtmannens knekter som han med kongens hjelp fikk jaget. Amtmannen ble sendt sørover med båt, men hengte seg mens de ennå var i Altafjorden.