Knud Bull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vraket av George the Third

Knud Geelmuyden Bull (født 10. september 1811, død 23. desember 1889) var en eldre bror av fiolinisten og komponisten Ole Bull og arkitekten Georg Andreas Bull.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Hans bestefar var Ole Bornemann Bull, apoteker og eier av Svaneapoteket i Bergen. Familien eide landstedet ValestrandOsterøy med 15 husmannsplasser, en tidligere fogdegård, tidligere eid av Munkeliv klosterNordnes.

Knud Bull var det man kaller «familiens sorte får». Som barn viste han evner for tegning og maling, og allerede som 15-åring var han elev hos datidens mest kjente norske maler, I. C. Dahl. Han fikk aldri noen formell utdannelse som maler, men dro i 1833 til Dresden for å opprette et elevforhold til I. C. Dahl, som hadde et professorat der. Oppholdet i Dresden varte imidlertid ikke lenge, og Knud vendte hjem til Bergen, hvor han prøvde å skape seg en karriere som maler, men uten å lykkes helt og fullt.

På slutten av 1830-tallet var han også på farten rundt i Europa. Han traff sin bror Ole i London i 1837 (hvor Ole også hjalp Knud med penger), og han var i 1843 i Stockholm for å prøve å skaffe seg noen maleroppdrag. Finansielt må Knud Bull imidlertid ha hatt problemer.

Han forsøkte seg som falskmynter, men mislyktes. Han skal ha tegnet og forsøkt å få trykt norske dalersedler, idet han utga seg for å være representant for Norges Bank. En trykkplate med hundredalersedler var bestilt hos en engelsk gravør, og 2400 ark spesialpapir var innkjøpt. Men gravøren fattet mistanke og anmeldte ham til politiet. 19. desember 1845 ble han frunnet skyldig i falskmynteri og dømt i Central Criminal Court i London til 14 års straffarbeid i Australia. Den norske regjering antok at Bull og hans medsammensvorne hadde tatt sikte på å trykke opp 200.000 hundredalersedler, altså 1/5 av Norges driftsbudsjett.

Straffen lød slaveri og forvisning. Knud ble ført i lenker om ombord på fangeskipet John Calvin, en bark på 510 tonn, bygget i 1839. 190 fanger i lenker under dekk fulgte med på turen til Australia. Knud ankom først Norfolk Island, men havnet etter hvert i Hobart, hovedstaden på Tasmania. Der var han heldig og slapp på grunn av en byråkratisk bommert fri før tiden, trass i et mislykket fluktforsøk.

I 1852 møtte han Mary Ann Bryen, en straffedømt engelsk kvinne. De giftet seg og fikk fem sønner: Edward Knud, Ole, Johan Storm, Alfred Johan og Joseph Jens. Alle guttene begynte å male, bortsett fra Johan, som døde som 2 åring. Knud Bull forsøkte å tjene til livets opphold som maler av portretter og landskapsmalerier. Han virket i tillegg som tegnelærer ved flere av byens utdanningsinstitusjoner.

Det var få etablerte kunstnere i Australia på denne tiden, og Knud Bull var således av dem som var med på å etablere en nasjonal australsk kunsttradisjon.

Han var praktisk talt ukjent i Norge inntil Ragnar Kvam jr. og hans ektefelle, journalisten Sidsel Wold, kom over noe arkivmateriale i Tasmanias hovedstad Hobart. Dette førte til at boken Straffen ble utgitt. Den kom ut i 1999. Knud vendte aldri tilbake til Norge.

Få av hans malerier finnes i Norge. Oslo Bymuseum er i besittelse av et maleri: «Udsigt fra Tuengen».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Knud Bull – bilder, video eller lyd