Klondike Annie
| Klondike Annie | |||
|---|---|---|---|
| Nasjonalitet |  USA |
||
| Språk | Engelsk | ||
| Regissør | Raoul Walsh | ||
| Produsent | William LeBaron | ||
| Manus | Mae West (teaterstykke og manus) Marion Morgan (fortelling) George B. Dowell (fortelling) Frank Mitchell Dazey |
||
| Medvirkende | Mae West Victor McLaglen Phillip Reed Helen Jerome Eddy Harry Beresford Harold Huber Lucile Gleason Conway Tearle Esther Howard Soo Yong John Rogers Ted Oliver Lawrence Grant Gene Austin Vladimar Bykoff |
||
| Musikk | Victor Young | ||
| Sjeffotograf | George T. Clemens | ||
| Klipp | Stuart Heisler | ||
| Filmselskap | Paramount Pictures | ||
| Utgivelsesår | 21. februar 1936 |
||
| Lengde | 80 min | ||
| IMDb-profil | |||
| Medietilsynet | |||
Klondike Annie er en amerikansk komedie fra 1936 regissert av Raoul Walsh og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Mae West og Victor McLaglen. Filmen handler om en kvinne som er etterlyst for mord og utgir seg for å være en misjonær for å unngå arrestasjon. Manus er skrevet av Mae West og Frank Mitchell Dazey, basert på Wests uproduserte teaterstykke Frisco Kate, Dazeys upubliserte fortelling Lulu Was a Lady og fortellingen Hallelujah, I'm a Saint skrevet av Marion Morgan og George B. Dowell.
Filmen var kontroversiell da den ble sluppet og ble forbudt i Australia.
Innhold |
Handling [rediger]
Rose Carlton, også kjent som The Frisco Doll, har i ett år vært kjæresten til Chan Lo som holder til i Chinatown i San Francisco. Selv om han overøser henne med gaver er hun i praksis hans fange. Ved hjelp fra noen av hans ansatte planlegger hun å flykte for å reise og ta del i gullrushet. Hun går med på å ta med seg tjenestepiken sin, Fah Wong, på reisen. Hun har nemlig en kjæreste i Seattle som hun gjerne vil gjenforenes med. Chan Lo får imidlertid vite om planene til Rose, gjennom å torturere en av hennes medhjelpere, og anser det som i sin fulle rett å drepe henne fremfor å la henne dra.
Rose kommer seg unna og sammen med Fah Wong kommer hun ombord på skipet som er på vei til Nome. Skipets kaptein, Bull Brackett, blir øyeblikkelig betatt av Rose og tilbyr henne å sove i hans lugar, mens han selv kan sove i rommet ved siden av. Selv om hun ikke deler hans varme følelser tar hun gjerne imot all oppmerksomheten fra han. Rose er til og med i stand til å overtale kaptein Brackett til å reise innom Seattle for å slippe av Fah Wong, til tross for at det blir en omvei for dem. Problemer oppstår da kaptein Brackett får levert et brev fra politiet om at Rose er ettersøkt for mordet på Chan Lo. Selv om han blir sint på henne blir det raskt klart at følelsene for henne forblir de samme.
Søster Annie Alden kommer ombord i Vancouver og er på vei til Nome for å frelse de mange fortapte sjelene der. Hun deler lugar med Rose, som er hennes rake motsetning på de fleste områder. Likevel kommer de to kvinnene stadig bedre overens, og da søster Annie blir alvorlig syk er det Rose som pleier henne. Søster Annies helse blir stadig verre og en dag dør hun. Kort tid etterpå kommer politiet ombord i skipet for å lete etter Rose. Kaptein Brackett prøver å skjule henne inne på sin lugar, der liket av søster Annie fortsatt befinner seg. Da politiet insisterer på å lete etter Rose der inne, kommer hun plutselig ut med klærne til søster Annie på seg. Hun hvisker til kaptein Brackett at han må få det til å fremstå som om det var hun, og ikke søster Annie som døde. Han går med på dette. For at ingen skal fatte mistanke må Rose oppsøke misjonssenteret i Nome der søster Annie var på vei.
Vel fremme blir hun tatt imot med åpne armer av bror Bowser og resten av gruppen. Rose gir kaptein Brackett beskjed om å skaffe de nødvendige papirene slik at de kan reise videre, og hente henne etterpå. Etter at de andre har lest et brev til henne, som var skrevet av søster Annie, innser Rose imidlertid at hun ikke kan reise før hun har hjulpet misjonssenteret slik som søster Annie planla. Kaptein Brackett bestemmer seg for å vente på henne. Som «søster Annie» bruker Rose utradisjonelle metoder for å lokke innbyggerne i Nome på gudstjeneste, men det lykkes og hun taler for en fullsatt forsamling om fordelene med religion.
Politimannen Jack Forrest blir svært sjarmert av «søster Annie» og tilbringer mye tid med henne, til kaptein Bracketts fortvilelse. En dag han kommer for å besøke henne overhører han en samtale mellom Rose og kaptein Brackett der henne sanne identitet blir avslørt. Da han forteller henne etterpå hva han har hørt er han svært fortvilet, og er villig til å slutte i jobben sin fremfor å fortelle det videre. I mellomtiden har også Chan Los medhjelpere lokalisert Rose og ønsker å drepe henne for å hevne hans død. Rose bestemmer seg for at hun må reise bort. Bror Bowser er overrasket over hennes brå avgjørelse, og lurer på hva de skal gjøre med alle pengene som hun har hjulpet dem å samle inn. «Søster Annie» svarer at de kan bygge et større misjonssenter og oppkalle det etter henne.
Rose får levert et brev til Jack der hun forklarer at hun ikke kan la han ofre karrieren sin for hennes skyld. Vel ombord på skipet sammen med kaptein Brackett diskuterer de hvor de skal reise. Rose har hatt en drøm der søster Annie fortalte henne at hun måtte gjøre det rette. Hun bestemmer seg derfor, til kaptein Bracketts store overraskelse, for å reise tilbake til San Francisco der hun vil forklare til politiet at hun måtte drepe Chan Lo i selvforsvar.
Sanger [rediger]
- «I'm an Occidental Woman in an Oriental Mood for Love» fremført av Mae West.
- «Mister Deep Blue Sea» fremført av Mae West.
- «A Hot Time in the Old Town» fremført av kor.
- «Little Bar Butterfly» fremført av Mae West.
- «Cheer Up, Little Sister» fremført av kor.
- «It's Better to Give Than to Receive» fremført av kor.
- «Auld Lang Syne» fremført av kor.
Bakgrunn og produksjon [rediger]
Manus er skrevet av Mae West og Frank Mitchell Dazey, basert på Wests uproduserte teaterstykke Frisco Kate, Dazeys upubliserte fortelling Lulu Was a Lady og fortellingen Hallelujah, I'm a Saint skrevet av Marion Morgan og George B. Dowell. Under produksjonen ble filmtitlene The Frisco Doll, Klondike Lou, Hallelujah! I'm a Saint! og How About It, Brother? vurdert, før valget til slutt falt på Klondike Annie.[1] Paramount Pictures vurderte å løse West fra kontrakten sin med dem på grunn av «produksjonsproblemer grunnet den temperamentsfulle filmstjernen» og den høye kostnaden under innspillingen. West kom imidlertid til enighet med filmselskapet kort tid senere. Kameramennene Victor Milner og Ted Tetzlaff skulle opprinnelig jobbe med filmen, men ble erstattet med George T. Clemens etter Wests ønske. Assisterende regissør James Dugan sluttet på grunn av uoverensstemmelser med West, og ble erstattet av David MacDonald.[1]
Will H. Hays, lederen for Motion Picture Producers and Distributors Association of America og hovedmannen bak sensurloven i Hollywood, var ubøyelig på at rollefiguren Annie Alden aldri skulle fremstå som en ekte «religionsarbeider» og at filmen ikke skulle ha noen religiøse referanser. Den første utgaven av manuset ble ikke godkjent i 1935 på grunn av dette. Til den andre versjonen av manus ble det påpekt at rollefiguren Annie Aldens klær «ikke burde ha noen definitive hentydninger til hennes religiøse arbeid». I tillegg måtte replikkene «Det er sjeler å redde overalt» og «Vi har et misjonssenter i Nome» endres til «Det er sjeler å redde» og «Vi har en botsetning i Nome». Da disse endringene ble gjort ble manuset godkjent.[1]
Rolleinnehavere [rediger]
| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Mae West | The Frisco Doll/Rose Carlton/Søster Annie Alden |
| Victor McLaglen | Bull Brackett |
| Phillip Reed | Insp. Jack Forrest |
| Helen Jerome Eddy | Søster Annie Alden |
| Harry Beresford | Bror Bowser |
| Harold Huber | Chan Lo |
| Lucile Gleason | Store Tess |
| Conway Tearle | Vance Palmer |
| Esther Howard | Fanny Radler |
| Soo Yong | Fah Wong, Roses tjenestepike |
| John Rogers | Buddie |
| Ted Oliver | Grigsby |
| Lawrence Grant | Sir Gilbert |
| Gene Austin | Organist |
| Vladimar Bykoff | Marinoff |
Mottakelse [rediger]
Filmen ble forbudt i Australia. De fleste lokale sensurmyndidhetene nøyde seg med å sensurere scenen der rollefiguren Chan Lo blir knivstukket av The Frisco Doll, scenen der rollefiguren Ah Toy blir torturert og diverse scener der rollefiguren The Frisco Doll er intim med ulike menn.[1]
Motion Picture Producers and Distributors Association of America fikk kritikk fra flere ulike organisasjoner for å ha godkjent filmen. The National Legion of Decency publiserte en erklæring mot filmen i diverse publikasjoner. The Atlanta Better Films Committee fordømmet også filmen på grunn av dens tema.[1]
I mai 1936 sendte lederen for San Francisco Motion Picture Council et brev til Paramount Pictures der han fordømte filmen fordi «den presenterer heltinnen som elskerinnen til en asiat, så som en morder og deretter som en billig etterligning av en misjonær - [det] er ikke i harmoni med andre utdanningsinstitusjoner i vårt samfunn. Alle disse elementene er spesielt protestbare når de blir krydret med skitne spøker.»[1]
Avisene som ble eid av Paul Block og William Randolph Hearst satte igang en kampanje mot promoteringen av filmen. Avisene som ble eid av Block fordømte også filmen på lederplass på grunn av at den «hyller en beryktet livsstil og glorifiserer uvaner». Det ble ytret ønske om at «uanstendige og umoralske filmer som Klondike Annie» burde forbys.[1]
Variety var ikke spesielt imponert og påpekte at «Wests sedvanlige formel ikke lenger var nok». I tillegg synes de historien i filmen «var absurd» og sangene «manglet en generell appell». De mente også at West ble handikappet fordi hun - i store deler av filmen - måtte ha på seg sjuskete kjoler, mens McLaglen tydelig virket ukomfortabel i sin rolle og Reed var altfor pen og pyntelig til å illustrere politisjefen i en grenseby.[2]
Til tross for den negative omtalen tjente filmen 2500 til 8500 dollar over gjennomsnittet på kino.[1]
