Hopp til innhold

Sneglefluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kjerrfluer»)
Sneglefluer
Nomenklatur
Sciomyzidae
Populærnavn
sneglefluer, kjerrfluer
Hører til
høyere fluer, (Cyclorrhapha), tovinger, (Diptera)
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: 500 i verden
53 arter funnet i Norge
Habitat: Ved vann eller fuktige steder på land. Larvene lever på snegler og muslinger
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i

Sneglefluer (Sciomyzidae) blir også kalt kjerrfluer, og er en middels stor familie av fluer som er vanlige ved vann. De er som oftest middels store, gjerne rødaktige på farge, og har ganske lange antenner. Larvene til denne familien er rovdyr som lever av snegler og muslinger, de fleste i ferskvann, men noen går også på landsnegler.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2–14 mm lange) fluer med ganske slank kropp og forholdsvis lange, kraftige bein.

Hodet er ganske stort med forholdsvis små fasettøyne. Det sitter flere kraftige børster langs innerkanten av fasettøynene. Antennene er festet høyt oppe på hodet, nær pannen. De består av tre ledd med en mer eller mindre fjærgrenet antennebørste (arista) på oversiden av det ytterste leddet. Det ytterste leddet er forlenget, mer eller mindre kjegleformet, og ofte er det midtre leddet også ganske langt. Ansiktet under antennene er flatt, hårløst og oftest dekket av lys bestøvning.

Kroppen er ofte rød- eller brunlig, men kan være mørk. Det er oftest noen mørkere lengdestriper på oversiden av thorax.

Vingene er store, middels brede med en iøynfallende, langstrakt trekantet celle midt i vingen. Mange arter har mer eller mindre flekkete vinger, de er enten klare med mørke flekker eller mørke med klare/hvite flekker.

Beina er ganske lange og temmelig kraftige, og lårene har ofte pigger på undersiden.

Larvene er pølseformet, tilspisset i forenden. De har ingen tydelig hodekapsel, men munndelene stikker ut som et par kroker. Det bakerste leddet har ofte to eller flere lange utvekster.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De fleste, kanskje alle, artene har larver som lever av bløtdyr (Mollusca), enten snegler eller ferskvannsmuslinger. Larvene til underfamilien Salticellinae ser ut til å klare seg som åtseletere på døde snegler, men de andre er rovdyr som dreper levende snegler eller muslinger. De fleste artene angriper skallbærende snegler i ferskvann, men det er også noen som går på kulemuslinger (Sphaeriidae) og på nakensnegler på land (Arionidae og Limacidae). Noen arters larver spiser på sneglenes eggmasser, men ikke på de voksne dyrene.

Siden de lever av snegler kan sneglefluene kanskje være nyttige til biologisk bekjempelse der det er problemer med snegler som er mellomvert for farlige parasitter (for eksempel bilharzia og leverikte på sau).

De voksne fluene finner man oftest nær vann eller på fuktige steder der de sitter i vegetasjonen.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]

Denne oversikten har fokus på norske arter. Tidligere var familien tusenbeinfluer systematisk plassert i sneglefluer, som en av underfamiliene.

Treliste
  • Ordenen tovinger, Diptera
    • Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Gruppen Schizophora
        • Overfamilien Sciomyzoidea
          • Familien sneglefluer (kjerrfluer), Sciomyzidae
            • Underfamilien Huttonininae – 9 arter fra New Zealand. Uvisst om denne egentlig hører hjemme her.
            • Underfamilien Salticellinae – bare en europeisk art, ikke i Norge
              • Salticella fasciata (Meigen) – Klare vinger der de to årene som når vingespissen ca. midt i vingen (R4+5 og M1) nesten møtes ytterst i vingen. Mellom-Europa
            • Underfamilien Sciomyzinae – omfatter de aller fleste artene
              • Stammen Sciomyzini
                • Slekten Colobaea Zetterstedt – en norsk art
                  • Colobaea bifasciella (Fallén, 1820) – vingen med to mørke tverrbånd i ytre halvdel
                • Slekten Ditaeniella Sack – en norsk art
                  • Ditaeniella grisescens (Meigen, 1830)
                • Slekten Pherbellia Robineau-Desvoidy – 12 arter funnet i Norge
                • Slekten Pteromicra Lioy – to arter funnet i Norge
                • Slekten Sciomyza Fallén – bare en art kjent fra Norge
                  • Sciomyza simplex Fallén, 1820
                • Slekten Tetanura Fallén – bare en art kjent fra Norge
                  • Tetanura pallidiventris Fallén, 1820
              • Stammen Tetanocerini
                • Slekten Antichaeta Haliday – tre arter kjent fra Norge
                • Slekten Coremacera Rondani – med flekkete vinger med mørk fremkant. En art kjent fra Norge
                  • Coremacera marginata (Fabricius, 1775)
                • Slekten Dichetophora Rondani – en art kjent fra Norge
                  • Dichetophora finlandica Verbeke, 1964
                • Slekten Dictya Meigen – mørke vinger med lyse flekker. En art kjent fra Norge
                  • Dictya umbrarum (Linnaeus, 1758)
                • Slekten Ectinocera Zetterstedt, 1838 – en art kjent fra Norge
                  • Ectinocera borealis Zetterstedt, 1838
                • Slekten Elgiva Meigen – to arter kjent fra Norge
                • Slekten Euthycera Latreille – to arter kjent fra Norge
                  • Euthycera chaerophylli (Fabricius, 1798) – mørke vinger med lyse flekker
                  • Euthycera fumigata (Scopoli, 1763) – nylig funnet i Sarpsborg, Østfold (Greve m.fl. 2008)
                • Slekten Hydromya Robineau-Desvoidy – en art kjent fra Norge
                  • Hydromya dorsalis (Fabricius, 1775)
                • Slekten Ilione Haliday – to arter kjent fra Norge
                • Slekten Limnia Robineau-Desvoidy – to arter kjent fra Norge
                • Slekten Pherbina Robineau-Desvoidy – en art kjent fra Norge
                  • Pherbina coryleti (Scopoli, 1763)
                • Slekten Psacadina Enderlein – en art kjent fra Norge
                  • Psacadina zernyi (Mayer, 1953) – klare vinger med mørke flekker
                • Slekten Renocera Hendel – tre arter kjent fra Norge
                • Slekten Sepedon Latreille – store, slanke arter med lange antenner. To arter kjent fra Norge.
                • Slekten Tetanocera Duméril – brunrøde arter med forholdsvis korte antenner. 12 arter kjent fra Norge.
                • Slekten Trypetoptera Hendel – en art kjent fra Norge
                  • Trypetoptera punctulata (Scopoli, 1763) – mørke vinger med tydelige, lyse flekker

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Greve, L. 1996. Tetanocera freyi Stackelberg, 1963 (Diptera, Sciomyzidae) new to Norway. Fauna norvegica Serie B 43: 99.
  • Greve, L. og Djursvoll, P. 2005. The genus Anticheta Haliday, 1833 (Diptera, Sciomyzidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 52: 19-20.
  • Greve, L., Jonassen, T. og Olsen, T.J. 2008. New records of Phaeomyiidae and Sciomyzidae (Diptera) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 55: 49-52.
  • Rozkošný, R. 1997. Diptera Sciomyzidae, Snail Killing Flies. I: Nilsson, A.N. (red.): The Aquatic Insects of North Europe 2: 363-381. Apollo Books, Stenstrup.
  • Rozkošný, R. 1998. Family Sciomyzidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 3: 357-376. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sneglefluer&oldid=22936837»