Kjell Laugerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjell Laugerud
Født 24. januar 1930
Guatemala by, Guatemala
Død 9. desember 2009 (79 år)
Guatemala by, Guatemala
Yrke Infanterioffiser
Parti Movimiento de Liberación Nacional
Guatemalas president
1. juli 1974–30. juni 1978
Forgjenger Carlos Arana
Etterfølger Romeo Lucas García
Guatemalas forsvarsminister
1972–1974
Forgjenger Leonel Vassaux Martínez
Etterfølger Fausto David Rubio Coronado

Kjell Eugenio Laugerud García (født 24. januar 1930 i Guatemala by, død 9. desember 2009) var en guatemalansk offiser og politiker (MLN). Han var Guatemalas president fra 1. juli 1974 til 1. juli 1978, og hans diktatoriske regime stod bak omfattende brudd på menneskerettighetene.[1][2][3] Hans far kom fra Hokksund i Buskerud, og presidentens norske aner ble godt kjent i Norge i 1970-årene.[4]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Laugerud ble født i Guatemala by i 1930 som sønn av en guatemalansk kvinne og hennes mann, den norske immigranten Per Laugerud fra Hokksund i Buskerud. Kjell Laugerud tok deler av sin militære utdannelse ved Fort Benning i Georgia og U.S. Army Command and General Staff College ved Fort Leavenworth i Kansas. Han ble til slutt uteksaminert fra militærakademiet Escuela Politécnica, hvor han ble overinspektør i 1965. Senere var han militærattaché til USA og guatemalansk delegat til Inter-American Defense Board 1968–1970.[5] I 1983 ble han og tre andre ekspresidenter tvunget til å trekke seg tilbake fra militæret. Ved sin avgang hadde han rang av brigadegeneral i infanteriet.

I februar 2001 ble han intervjuet av Alex Rosén i forbindelse med det norske fjernsynsprogrammet Folk i farta, som ble sendt på NRK1 i september 2002. «Eksdiktator fra Hokksund intervjuet av Alex Rosén». NRK TV. 19. sep. 2002. 

Presidentkandidat[rediger | rediger kilde]

Laugerud var forsvarsminister under president Carlos Arana 1972–1974. I 1974 ble Laugerud presidentkandidat for sitt parti, høyrepartiet Movimiento de Liberación Nacional (MLN), og ble også støttet av Partido Institucional Democrática (PID). Valget ble preget av utstrakt bruk av vold, samt valgfusk, og regnes som et militærkupp.[1] Kjartan Fløgstad skrev boken Eld og vatn : Nordmenn i Sør-Amerika i 1999, hvor Laugeruds valgseier blir beskrevet som valgfusk, og hvor kristendemokratene, Democracia Cristiana Guatemalteca (PDCG) og deres José Efraín Ríos Montt mest sannsynlig vant valget. De militære underkjente valget og innsatte Laugerud. Både fjernsyn og radio ble tatt av luften den natten valgresultatene ble talt opp. Det offisielle valgresultatet gav Laugerud nærmere 45 % av stemmene, og 34 % til hovedmotstanderen Montt.

President[rediger | rediger kilde]

Laugerud anses som diktator, og styrte landet de neste fire årene med jernhånd.[4] Mario Sandoval Alarcón var visepresident. Under og etter Laugeruds presidentperiode var det borgerkrig, og stadige kamper mellom den sittende regjeringens militante antikommunistiske hær, og grupper av venstrerevolusjonære. Han omtalte seg selv som «folkets slave».[6] Hans ettermæle sier dog også at han gjorde forsiktige reformer gjennom sitt presidentskap.

Han lanserte et økonomisk program, men beholdt mange av sin forgjengers ministre. Han styrket dessuten Guatemalas territorielle krav over den britiske kolonien Belize, men ble hindret av internasjonale protester, og i 1977 brøt han det diplomatiske forholdet til Panama grunnet denne saken.

Under hans regime ble det åpnet for humanitær hjelp. I 1976 ble Guatemala rammet av et svært ødeleggende jordskjelv, hvor mer enn 20 000 guatemalanere mistet livet. Laugerud har i ettertiden fått mye av æren for gjenoppbyggingen av landet etter dette.[3] Han sørget for at det ble tatt opp lån fra Den mellomamerikanske utviklingsbanken, Verdensbanken og Den internasjonale utviklingsorganisasjonen for bygging av veier, sykehus og kraftlinjer og for utvikling av fiskeri- og byggeindustrien.[7] Laugerud klarte å fordele nødhjelp og beholde orden.

Etter jordskjelvet ble imidlertid den politiske uroen forverret, og fortsatte å vokse gjennom hans presidentskap. Amnesty International fordømte flere ganger virksomheten til Den hvite hånd, en høyreorientert sivil dødsskvadron med paramilitær innflytelse. Amnesty International hevded i tillegg at Laugerud så mellom fingrene på denne aktiviteten. Antatte geriljasympatisører og venstreorienterte ble i det hele bortført, torturert og drept. Da Jimmy Carter til slutt kritiserte Laugeruds militærregime for dette, svarte Laugerud med å avslå mer militærhjelp fra USA.[1] Laugerud vendte seg deretter til land som Israel, Spania, Belgia, Sverige, Taiwan og Jugoslavia for å motta militærhjelp.[8]

I 1978 stilte han ikke til gjenvalg. Rett før Laugerud forlot presidentkontoret, ble 53 mayaindianere massakrert av regjeringsstyrker.[1]

Kjell Laugeruds regjering, utnevnt 1. juli 1974
Embete Navn
President Kjell Laugerud
Visepresident Mario Sandoval Alarcón
Finansminister Jorge Lamport Rodil
Kommunikasjons- og
administrasjonsminister
Ricardo Arguedas
Landbruksminister Fausto David Rubio Coronado
Økonomiminister Eduardo Palomo
Helse- og omsorgsminister Julio Castillo Sinibaldi
Utdanningsminister Guillermo Putzeys Alvarez
Forsvarsminister Romeo Lucas García
Utenriksminister Adolfo Molina Orantes
Arbeids- og sosialminister Daniel Corzo de la Roca

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Diktatoren fra Hokksund er død». Dagbladet. 12. desember 2009. 
  2. ^ «Eksdiktator fra Hokksund er død». Drammens Tidende. 12. desember 2009. 
  3. ^ a b «Guatemalan Ex-President Laugerud Dies at 79». The New York Times. 11. desember 2009. 
  4. ^ a b «Guatemalas "norske" eks-president er død». NRK. 12. desember 2009. 
  5. ^ United States Southern Command (1976). «Brigadier General (Ret.) Kjell Laugerud Garcia». Digital National Security Archive. 
  6. ^ «Folk i farta arkiv». NRK. 19. mars 2001. 
  7. ^ «Laugerud García, Kjell Eugenio». rulers.org. 
  8. ^ «Reorganización de los actores del enfrentamiento (1971–1978)». American Association for the Advancement of Science.