Kiropraktikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kiropraktikk defineres som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt vurderer effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder.

Kiropraktikk er en alternativ behandlingsmetode som betyr å utføre med hånd. Behandlingsformen legger vekt på diagnostikk, forebygging og behandling av mekaniske problemer i muskel- og skjelettsystemet. I Norge er kiropraktikk akseptert som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt vurdering effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder. Kiropraktikk i Norge er blitt en anerkjent, offentlig godkjent helseprofesjon med autorisasjon som primærkontakt. Gjennom årene har kiropraktikken utviklet seg til en helseprofesjon med muskel- og skjelettlidelser som hovedvirkeområde. Parallelt har kiropraktikk i stadig økende grad blitt integrert i det etablerte helsevesen generelt og på områdene forskning og utdanning. I Europa får brukere av kiropraktisk behandling refusjon fra private og/eller offentlige forsikringsordninger i Danmark, Irland, Finland, Norge, Østerrike, Belgia, Liechtenstein, Spania, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Sveits.[1]

Det finnes mange helseaktører som bruker manipulasjon som behandlingsform, men av disse er det er bare kiropraktorer og manuellterapeuter som er offentlig autorisert helsepersonell i primærhelsetjenesten i Norge og er godkjent av Helsedirektoratet. Kiropraktikk er en 5-årig universitetsutdannelse på masternivå, etterfulgt av 1-år turnus. Kiropraktorer er som øvrig helsepersonell i Norge bundet av krav til faglig forsvarlighet slik det er beskrevet i helsepersonelloven. Kiropraktikk omfatter i tillegg til ledd-korreksjoner i nakke og rygg, også behandling med andre manuelle teknikker som bløtvevsteknikker og mobilisering av perifere strukturer i armer og ben. I tillegg er det fokus på rehabiliterende øvelser for stabilitet og holdning, råd og veiledning relatert til forebygging samt kosthold og ernæring.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kiropraktikk som metode som ble utviklet i Davenport, Iowa fra 1895 av kanadiskfødte Daniel David Palmer. Palmer, som fram til da hadde «helbredet» folk med magneter, utformet en hypotese om at manipulering av ryggsøylen kunne kurere sykdom. I 1898 åpnet han Palmer School of Chiropractic, der en av sønnene hans var blant studentene. Sønnen, B.J. Palmer, overtok skolen i 1906, og bidro til å spre kjennskap om metoden i begynnelsen av forrige århundre.[3]

De første kiropraktorene trodde at all sykdom var forårsaket av forstyrrelser i strømmen av iboende intelligens, en vital energi eller livskraft som representerte Guds tilstedeværelse i mennesket. Ledende kiropraktorer brukte ofte religiøse bilder og tradisjoner. Både Daniel D. Palmer og B.J. Palmer vurderte å erklære kiropraktikk som religion, noe som ville gitt metoden juridisk beskyttelse under den amerikanske grunnloven. De valgte å la være, delvis for ikke å bli blandet sammen med kristen vitenskap[4][5] De tidlige kiropraktorene vektla også flid, hardt arbeid, konkurranse og annonsering, og stilte seg sammen med folk flest mot intellektuelle og store sammenslutninger, som Den amerikanske legeforeningen (AMA). I 1930-årene var kiropraktikk blitt den største alternative helseprofesjonen i USA.[6]

I 1970-årene begynte seriøs forsking på kiropraktikk, og i midten av 1990-årene var det en sterk økning i interessen for behandlingssystemet. Det la grunnlaget for forbedret tjenestekvalitet og utforming av kliniske retningslinjer som skulle behandle akutte ryggsmerter.[7]

Effekt[rediger | rediger kilde]

En del studier har vist noe effekt av leddmanimupasjonen som utføres av blant annet kiropraktorer på ryggsmerter, nakkesmerter og hodepine, men har blitt kritisert for dårlig metodikk. [8][9][10][11][12][13][14]. Enkeltstudier har også antydet effekt på svimmelhet, spedbarnskolikk og flere andre ulike lidelser i armer og ben [15][16][17]. I tillegg har ulike forskningsgrupper publisert retningslinjer på behandlig av flere av lidelsene der behandlingen hevdes å ha effekt [18][19][20][21]. En større gjennomgang konkluderer med at det ikke er noen påviselig effekt på sykdomstilstander, med mulig unntak for behandling av ryggsmerter.[22].

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med flere anser kiropraktorbehandling for å være en forholdsvis trygg behandlingsform uten nevneverdige varige bivirkninger hvis utført av autorisert kiropraktor.[23][24][25]. Alvorlige bivirkninger og dødsfall etter manipulasjon forekommer, men dette er relativt sjeldent.[26][27][28][29]. Det er imidlertid krevende å trekke konklusjoner både fordi forskningen spriker og fordi rapportering av bivirkninger fra kiropraktikk ikke har vært av god nok kvalitet.[30].

Om kiropraktorbehandling av voksne personer har relativt lav risiko for bivirkninger, er behandling av barn forbundet med betydelig større fare, både fordi skjelettet ikke er ferdig utviklet hos barn og fordi kiropraktorutdannelsen stort sett ikke involverer behandling av barn.[31] Forskere og barneleger advarer derfor mot å utsette små barn for kiropraktisk behandling.[32] Særlig kontroversiell er kiropraktisk behandling av spedbarnskolikk da det er vitenskapelig dokumentert å ikke ha noen effekt.[33][34]

I nyere tid er det gjort flere forsøk på å sammenligne dokumentert effekt med risiko. Samtlige har konkludert med at den svært beskjedne dokumenterte effekten av kiropraktikk ikke oppveier risikoen som pasientene utsettes for.[35][36][37]

Norske forhold[rediger | rediger kilde]

Kiropraktikk har vært praktisert i Norge siden 1922, og er per i dag en del av primærhelsetjenesten. I 1988 ble tittelen kiropraktor beskyttet, og utøvere måtte være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell. Norske kiropraktorer fikk fra 1. januar 2006 status som primærkontakt innen sitt kompetanseområde på samme måte som leger, tannleger og psykologer.[38]. Som autorisert helsepersonell er kiropraktorer bundet av krav til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven. En kiropraktor har henvisningsrett til sykehus, spesialister, fysioterapi og radiologiske undersøkelser samt rett til å sykmelde inntil 12 uker. Pasienter hos kiropraktorer får refusjon fra NAV for inntil 14 årlige behandlinger.

Kiropraktor er en yrkestittel som i Norge er forbeholdt kiropraktorer som er autorisert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.[39] Kiropraktorenes hensikt er å forebygge, diagnostisere og behandle feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Kiropraktikk defineres som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt å vurdere effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder. Kiropraktorens viktigste hjelpemiddel er hendene, og kiropraktikk betyr å utføre med hånd.

Profesjonsutvikling i Norge[rediger | rediger kilde]

Politisk og forvaltningmessig betraktes kiropraktikk i dag som en helseprofesjon som er integrert i det etablerte, offentlige helsevesen i Norge.[40] Selv om profesjonen har vært praktisert i Norge siden 1922 har endringene i kiropraktorenes status som politikerne har gjennomført de siste 20 årene møtt motstand, blant annet fra legehold. Fra 1988 ble tittelen beskyttet og utøvere må være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell.

Den første søknad om autorisasjon av kiropraktorer i Norge kom i 1936, og ble avslått. Saken ble fremmet på nytt i både på 1950- og 1960-tallet. I 1974 ble det gitt adgang til trygderefusjon for kiropraktorbehandling etter henvisning fra lege. Kiropraktorens virksomhet var imidlertid fortsatt lovregulert av det tidligere lovverket om alternativ medisin fra 1936.

I 1979 ble det nedsatt et offentlig utvalg av Sosialdepartementet for å utrede autorisasjonsspørsmålet. Etter 5 år ble utvalgets rapport fremlagt; NOU 10 (1985). Denne lå til grunn for den offentlige godkjenning (autorisasjon) av kiropraktorer som ble vedtatt av Stortinget i 1988.

I dag driver de fleste kiropraktorer i Norge privat praksis. Mange arbeider tverr- eller flerfaglig i kontorfellesskap med blant annet leger, fysioterapeuter, akupunktører, massører og lignende. I offentlig sektor er det ved flere av landets sykehus ansatt enkelte kiropraktorer ved ryggpoliklinikker og smertepoliklinikker.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen kiropraktorutdanning i Norge per 2013, og norske studenter må reise til Danmark, USA, Storbritannia eller Australia. Bjørknes College har et kombinasjonsstudium der man studerer ett år i Norge og fire år ved Murdoch University i Perth, Australia. Etter anbefaling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som ønsker norsk kiropraktorutdanning raskt på plass, har Stortinget nå gått inn for opprettelse av kiropraktorstudium i Norge.[41] Antall kiropraktorer med doktorgrad i Norden har steget etter etableringen av Nordisk Institutt for Kiropraktikk og Klinisk biomekanik i 1994 samt opprettelsen av kiropraktorutdanning ved Sundhedsvitenskapelig fakultet ved Syddansk Universitet i Odense. Norsk Kiropraktorforening (NKF) har bidratt betydelig økonomisk ved etableringen av instituttet. Den norske regjeringen tilrettelegger årlig med betydelige summer til kiropraktisk forskning og dette har resultert i et økende antall doktorgradsstudenter i Norge på forskjellige norske universiteter.

I 2013 ble det fra Universitetet i Oslo uttalt at man ønsket å tilby kiropraktorutdanning.[42]

Kontrovers[rediger | rediger kilde]

Det har vært mange konflikter innen kiropraktikkens historie, både innen profesjonen og i forhold til forvaltning og andre helseprofesjoner. Dette skyldes hovedsakelig hypotesen om skiveforskyvning, som i dag er tilbakevist[43][44][45][46] Daniel D. Palmer, kiropraktikkens grunnlegger, hevdet å ha manipulert ryggraden til en mann som var tilnærmet døv, og at han hadde kurert ham for sin hørselshemning. Dette ser vi i dag som en mulig dott i øret og nyere forskning har funnet mulige forklaringsmodeller på denne effekten.[trenger referanse] En kritisk evaluering på den tiden uttalte likevel at «Kiropraktikk er grunnlagt på mystikkens konsepter». Dette førte til en intern og ekstern konflikt innen ulike fagmiljø da vitenskapelig forskning var manglende. Følgelig ble kiropraktorer, inkludert D.D. Palmer, anholdt og fengslet for å praktisere medisin uten lisens.[trenger referanse]

19. april 2008 skrev den britiske forskeren Simon Singh en artikkel i The Guardian, hvor han både viser til studier som tilbakeviser mange av de påståtte virkningene ved kiropraktisk behandling (og definerer disse som kvakksalveri), og til studier som viser at vanlig og risikofri fysioterapi har like stor effekt på ryggplager.[47] Han ble på grunnlag av kritikken i artikkelen saksøkt for injurier av British Chiropractic Association. Singh vant saken etter to års kamp, og saken skapte også oppmerksomhet om kiropraktikkens (mangel på) effekt og blest om Englands kontroversielle injurielovgivning.[48]

Tradisjonell kiropraktikk forutsetter at «skiveforskyvning» eller «-utglidning» forstyrrer «kroppens iboende intelligens» [49]. I dagens kiropraktikk forklares forskjellige lidelser med at skiveforskyvninger påvirker helsen via nervesystemet[50]. Forskyvningsteorien har blitt kritisert for å ikke være basert på anatomi og medisinsk kunnskap, og fordi disse forskyvningene aldri har blitt observert.[51]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NOU 1998: 21 – Alternativ medisin (PDF), Regjeringen.no
  2. ^ Norsk Helseinformatikk - for helsepersonell, Kiropraktikk - populære grep, besøkt 27. mai 2013
  3. ^ Bonesetting, Chiropractic, and Cultism Chapter 7: How Chiropractic Got Its Start, besøkt 27. mai 2013
  4. ^ Martin SC (1993). «Chiropractic and the social context of medical technology, 1895–1925» i: Technol Cult 34 (4): 808–34. doi:10.2307/3106416. PMID 11623404.
  5. ^ Palmer DD (1911-05-04): «Letter to P.W. Johnson, D.C.» (PDF).
  6. ^ Martin SC (1993): «Chiropractic and the social context of medical technology, 1895–1925» i: Technol Cult 34 (4): 808–34. doi:10.2307/3106416. PMID 11623404.
  7. ^ Keating JC Jr, Cleveland CS III, Menke M (2005). «Chiropractic history: a primer» (PDF). Association for the History of Chiropractic.
  8. ^ Bronfort G, Haas M, Evans R, Leininger B, Triano J. Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report, Chiropr Osteopat. 2010 Feb 25;18:3. [1]
  9. ^ Results of the Bone and Joint Decade 2000-2010 Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders. Treatment of neck pain: noninvasive interventions, Manipulative Physiol Ther. 2009 32:S141-S175. [2]
  10. ^ Bronfort G, Haas M, Evans RL, Bouter LM. Efficacy of spinal manipulation and mobilization for low back pain and neck pain: a systematic review and best evidence synthesis, Spine J 2004, 4:335-356. [3]
  11. ^ Bronfort G, Nilsson N, Haas M, Evans R, Goldsmith CH, Assendelft WJ, et al. Non-invasive physical treatments for chronic/recurrent headache, Database Syst Rev 2004, CD001878 [4]
  12. ^ Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. Manual therapies for migraine: a systematic review, J Headache Pain. 2011;12(2):127-33. [5]
  13. ^ Bronfort G, Evans R, Anderson AV, Svendsen KH, Bracha Y, Grimm R. Spinal maipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain. Ann Intern Med 2012;156:1-10 [6]
  14. ^ Chaibi A, Russell MB. Manual therapies for cervicogenic headache: a systematic review, J Headache Pain. 2012 Jul;13(5):351-9. [7]
  15. ^ Bronfort G, Haas M, Evans R, Leininger B, Triano J. Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report, Chiropr Osteopat. 2010 Feb 25;18:3. [8]
  16. ^ Miller JE, Newell D, Bolton JE. Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial. J Manipulative Physiol Ther. 2012 Oct;35(8):600-7. [9]
  17. ^ Reid SA, Rivett DA. Manual therapy treatment of cervicogenic dizziness: a systematic review. Man Ther 2005 10:4-13 [10]
  18. ^ Savigny P, Watson P, Underwood M, on behalf of the Guideline Development Group National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Low back pain: early management of persistent non-specific low back pain. BMJ 2009;338:b1805 [11]
  19. ^ Airaksinen O, Brox JI, Cedraschi C, Hildebrandt J, Klaber-Moffett J, Kovacs F, et al. European guidelines for the management of chronic nonspecific low back pain. Eur Spine J 2006 15(Suppl 2):S192-S300 [12]
  20. ^ Van Tulder M, Becker A, Bekkering T, Breen A, Del Real MT, Hutchinson A, et al. European guidelines for the management of acute nonspecific low back pain in primary care. Eur Spine J 2006 15(Suppl 2):S169-S191 [13]
  21. ^ Bryans R, Descarreaux M, Duranleau M, Marcoux H, Potter B, Ruegg R, Shaw L, Watkin R, White E. Evidence-based guidelines for the chiropractic treatment of adults with headache. JMPT 2011 34(5):274-89 [14]
  22. ^ Ernst E. Chiropractic: a critical evaluation. J Pain Symptom Manage. 2008 35(5):544–62. doi:10.1016/j.jpainsymman.2007.07.004. PMID 18280103
  23. ^ Reinar, L.; Håheim, L.; Ormstad, S.; Bjørndal, A.: «Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer». Notat 2005. ISBN 82-8121-036-2
  24. ^ World Health Organization (2005) (PDF). WHO guidelines on basic training and safety in chiropractic. ISBN 92-4-159371-7.
  25. ^ Cassidy JD, Boyle E, Côté P, He Y, Hogg-Johnson S, Silver FL, Bondy SJ. Risk of vertebrobasilar stroke and chiropractic care: results of a population-based case-control and case-crossover study. Spine (Phila Pa 1976). 2008 Feb 15;33(4 Suppl):S176-83. [15]
  26. ^ Ernst E. Chiropractic: a critical evaluation. J Pain Symptom Manage. 2008 35(5):544-62 [16]
  27. ^ E Ernst (2010). «Deaths after chiropractic: a review of published cases». Int J Clinical Practice, 64 (8), s. 1162–1165. doi:10.1111/j.1742-1241.2010.02352.x. PMID 20642715. 
  28. ^ Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
  29. ^ Myter og fakta om nakkemanipulasjon Dagens Medisin
  30. ^ Cassidy JD, Boyle E, Côté P, He Y, Hogg-Johnson S, Silver FL, Bondy SJ. Risk of vertebrobasilar stroke and chiropractic care: results of a population-based case-control and case-crossover study. Spine (Phila Pa 1976). 2008 Feb 15;33(4 Suppl):S176-83. [17]
  31. ^ Adverse Events Associated With Pediatric Spinal Manipulation: A Systematic Review American Academy of Pediatrics
  32. ^ Chiros warned off treating children The Age National
  33. ^ Fraråder kiropraktor til spedbarn Norsk Helseinformatikk
  34. ^ Kiropraktikk virker ikke på kolikk Dagens Medisin
  35. ^ Haynes MJ, Vincent K, Fischhoff C, Bremner AP, Lanlo O, Hankey GJ. (2012). «Assessing the risk of stroke from neck manipulation: a systematic review». International Journal of Clinical Practice, 66 (10), s. 940–947. doi:10.1111/j.1742-1241.2012.03004.x. PMC 3506737. PMID 22994328. 
  36. ^ Ernst E (2009). «Chiropractic maintenance treatment, a useful preventative approach?». Prev Med, 49 (2–3), s. 99–100. doi:10.1016/j.ypmed.2009.05.004. PMID 19465044. 
  37. ^ Rubinstein SM (2008). «Adverse events following chiropractic care for subjects with neck or low-back pain: do the benefits outweigh the risks?». J Manipulative Physiol Ther, 31 (6), s. 461–464. doi:10.1016/j.jmpt.2008.06.001. PMID 18722202. 
  38. ^ Kiropraktikk: Historikk Kiropraktor er i Norge en beskyttet tittel med status som primærkontakt med selvstendig behandler- og diagnoseansvar innen sitt virkeområde på linje med leger, tannleger og psykologer innen sine respektive fagområder
  39. ^ Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Lovdata
  40. ^ Lov om helsepersonell mv. Kap 9, § 48
  41. ^ 9.7.5 Utdanning for velferd Kiropraktorutdanning, besøkt 22. mai 2013.
  42. ^ UiO vil tilby kiropraktikkutdanning NRK
  43. ^ Keating JC Jr, Cleveland CS III, Menke M (2005): «Chiropractic history: a primer» (PDF). Association for the History of Chiropractic. Sitat: «A significant and continuing barrier to scientific progress within chiropractic are the anti-scientific and pseudo-scientific ideas (Keating 1997b) which have sustained the profession throughout a century of intense struggle with political medicine. Chiropractors' tendency to assert the meaningfulness of various theories and methods as a counterpoint to allopathic charges of quackery has created a defensiveness which can make critical examination of chiropractic concepts difficult (Keating and Mootz 1989). One example of this conundrum is the continuing controversy about the presumptive target of DCs' adjustive interventions: subluxation (Gatterman 1995; Leach 1994).»
  44. ^ Ernst E (2008): «Chiropractic: a critical evaluation» i: J Pain Symptom Manage 35 (5): 544–62. doi:10.1016/j.jpainsymman.2007.07.004. PMID 18280103.
  45. ^ Kaptchuk TJ, Eisenberg DM (1998): «Chiropractic: origins, controversies, and contributions» i: Arch Intern Med 158 (20): 2215–24. doi:10.1001/archinte.158.20.2215. PMID 9818801.
  46. ^ Jaroff, Leon (27. februar 2002): «Back Off, Chiropractors!». Time.
  47. ^ [http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2008/apr/19/controversiesinscience-health «Beware the spinal trap»\, The Guardian 19. april 2008
  48. ^ «Libel laws: a lethal muzzle of medicine», The Guardian 15. april 2010
  49. ^ [Keating JC Jr (2005): «A brief history of the chiropractic profession» i: Haldeman S, Dagenais S, Budgell B et al. (red.): Principles and Practice of Chiropractic (3. utg.). McGraw-Hill. ss. 23–64. ISBN 0-07-137534-1]
  50. ^ [Nelson CF, Lawrence DJ, Triano JJ et al. (2005): «Chiropractic as spine care: a model for the profession». Chiropr Osteopat 13: 9. doi:10.1186/1746-1340-13-9. PMID 16000175. PMC 1185558]
  51. ^ [18]