Kiropraktikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kiropraktikk defineres som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt vurderer effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder.

Kiropraktikk betyr å utføre med hånd. Behandlingsformen legger vekt på diagnose, forebygging og behandling av mekaniske problemer i muskel- og skjelettsystemet. Kiropraktikk er definert som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt vurderer effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder. Kiropraktikk i Norge er anerkjent som offentlig godkjent helseprofesjon med autorisasjon som primærkontakt. Gjennom årene har kiropraktikken utviklet seg til en helseprofesjon med muskel-skjelettlidelser som hovedvirkeområde. Parallelt har kiropraktikk i stadig økende grad blitt integrert i det etablerte helsevesen generelt og på områdene forskning og utdanning. I Europa, utenom Norge, får brukere av kiropraktisk behandling refusjon fra private og/eller offentlige forsikringsordninger i Danmark, Irland, Finland, Norge, Østerrike, Belgia, Liechtenstein, Spania, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Sveits.[1]

Det finnes mange helseaktører som bruker manipulasjon som behandlingsform, men av disse er det er bare kiropraktorer som er offentlig autorisert helsepersonell i primærhelsetjenesten og godkjent av Helsedirektoratet. Kiropraktikk er en 5-årig universitetsutdannelse på masternivå, etterfulgt av 1-år turnus. Kiropraktorer er som øvrig helsepersonell i Norge bundet av krav til faglig forsvarlighet slik det er beskrevet i helsepersonelloven. Kiropraktikk omfatter i tillegg til ledd-korreksjoner i nakke og rygg, også behandling med andre manuelle teknikker som bløtvevsteknikker og mobilisering av perifere strukturer i armer og ben. I tillegg er det fokus på rehabiliterende øvelser for stabilitet og holdning, råd og veiledning relatert til forebygging samt kosthold og ernæring.

Innhold

Historikk [rediger]

Kiropraktikk som metode som ble utviklet i Davenport, Iowa fra 1895 av kanadiskfødte Daniel David Palmer. Palmer, som fram til da hadde «helbredet» folk med magneter, utformet en hypotese om at manipulering av ryggsøylen kunne kurere sykdom. I 1898 åpnet han Palmer School of Chiropractic, der en av sønnene hans var en av studentene. Sønnen, B.J. Palmer, overtok skolen i 1906, og bidro til å spre kjennskap om metoden i begynnelsen av forrige århundre.

Kiropraktikkens historie er rik på konflikter både innen profesjonen og i forhold til forvaltning og andre helseprofesjoner. Dette skyldes hovedsakelig hypotesen om skiveforskyvning, som i dag er grundig tilbakevist[2][3]

De første kiropraktorene trodde at all sykdom var forårsaket av forstyrrelser i strømmen av iboende intelligens, en vital energi eller livskraft som representerte Guds tilstedeværelse i mennesket. Ledende kiropraktorer brukte ofte religiøse bilder og tradisjoner. Både Daniel D. Palmer og B.J Palmer vurderte å erklære kiropraktikk som religion, noe som ville gitt metoden juridisk beskyttelse under den amerikanske grunnloven. De valgte å la være, delvis for ikke å bli blandet sammen med kristen vitenskap[4][5] De tidlige kiropraktorene vektla også flid, hardt arbeid, konkurranse og annonsering, og stilte seg sammen med folk flest mot intellektuelle og store sammenslutninger, som Den amerikanske legeforeningen (AMA). I 1930-årene var kiropraktikk blitt den største alternative helseprofesjonen i USA.[6]

I 1970-årene begynte seriøs forsking på kiropraktikk, og i midten av 1990-årene var det en sterk økning i interessen for behandlingssystemet. Det la grunnlaget for forbedret tjenestekvalitet og utforming av kliniske retningslinjer for behandling av akutte ryggsmerter.[7]

Effekt [rediger]

Der tidligere forskning har vært mangelfull er det nå liten tvil mellom forskere og helsepersonell om at det er god dokumentasjon for kiropraktisk behandling på blant annet ryggsmerter, nakkesmerter og hodepine som sammen utgjør 90 % av konsultasjonene hos kiropraktor [8][9][10][11][12][13][14]. Forskning har også avdekket effekt på svimmelhet, spedbarnskolikk og flere andre ulike lidelser i armer og ben [15][16][17]. I tillegg har ulike forskningsgrupper publisert retningslinjer på de ulike lidelser som støtter oppunder den gode effekten som allerede er vist gjennom vitenskapelig forskning [18][19][20][21][22]. Tidsskriftet Spine lister over 200 forskjellige behandlingsformene for ryggsmerter. Under 10 % har vitenskapelig forankring. Kiropraktikk, undervisning og trening er blant de behandlingsformene med størst vitenskapelig støtte [23]. I lys av dette konkluderer likevel en svært kritisk studie med at kiropraktikk ikke har noen påviselig effekt på sykdomstilstander, med mulig unntak for behandling av ryggsmerter.[24].

Sikkerhet [rediger]

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med flere anser kiropraktorbehandling for å være en trygg og effektiv behandlingsform uten nevneverdige bivirkninger hvis utført av autorisert kiropraktor.[25][26][27]. Likevel har det blitt rapportert bivirkninger som ved andre behandlingsformer inkludert fysioterapi, medisinering og operasjoner. Anekdotisk forskning har dokumentert sjeldne alvorlige bivirkninger forbundet med manipulasjonsbehandling av nakke [28]. Denne forskningen som ansees som svært svak er nå tilbakevist av nyere forskning som viser at seriøse bivirkninger forbundet med manipulasjonsbehandling trolig ikke er relatert til selve behandlingen, men heller latent patologi i nakkeregionen som gir symptomer i form av nakkesmerter og hodepine [29]. Risikoen er også vesentlig mye lavere enn hva som er akseptert i enhver medisinsk sammenheng, herunder vanlig medikamentell behandling for nakke- og hodesmerter. Vanlige, forbigående bivirkninger av kiropraktorbehandling er som regel lokal ømhet og trøtthetsfølelse på behandlingsdagen, ikke ulikt en hard treningsøkt.

Norske forhold [rediger]

Kiropraktikk har vært praktisert i Norge siden 1922, og er per i dag en del av primærhelsetjemesten. I 1988 ble tittelen kiropraktor beskyttet, og utøvere måtte være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell. Norske kiropraktorer fikk fra 1. januar 2006 status som primærkontakt innen sitt kompetanseområde på samme måte som leger, tannleger og psykologer.[30]. Som autorisert helsepersonell er kiropraktorer bundet av krav til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven. En kiropraktor har henvisningsrett til sykehus, spesialister, fysioterapi og radiologiske undersøkelser samt rett til å sykmelde inntil 12 uker. Pasienter hos kiropraktorer får refusjon fra NAV for inntil 14 årlige behandlinger.

Kiropraktor er en yrkestittel som i Norge er forbeholdt kiropraktorer som er autorisert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.[31] Kiropraktorenes hensikt er å forebygge, diagnostisere og behandle feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Kiropraktikk defineres som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samt å vurdere effekten av dette på nervesystemet og individets generelle helsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder. Kiropraktorens viktigste hjelpemiddel er hendene, og kiropraktikk betyr å utføre med hånd.

Profesjonsutvikling i Norge [rediger]

Politisk og forvaltningmessig betraktes kiropraktikk i dag som en helseprofesjon som er integrert i det etablerte, offentlige helsevesen i Norge.[32] Selv om profesjonen har vært praktisert i Norge siden 1922 har endringene i kiropraktorenes status som politikerne har gjennomført de siste 20 årene møtt motstand, blant annet fra legehold. Fra 1988 ble tittelen beskyttet og utøvere må være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell.

Den første søknad om autorisasjon av kiropraktorer i Norge kom i 1936, og ble avslått. Saken ble fremmet på nytt i både på 1950- og 1960-tallet. I 1974 ble det gitt adgang til trygderefusjon for kiropraktorbehandling etter henvisning fra lege. Kiropraktorens virksomhet var imidlertid fortsatt lovregulert av det tidligere lovverket om alternativ medisin fra 1936.

I 1979 ble det nedsatt et offentlig utvalg av Sosialdepartementet for å utrede autorisasjonsspørsmålet. Etter 5 år ble utvalgets rapport fremlagt; NOU 10 (1985). Denne lå til grunn for den offentlige godkjenning (autorisasjon) av kiropraktorer som ble vedtatt av Stortinget i 1988.

I dag driver de fleste kiropraktorer i Norge privat praksis. Mange arbeider tverr- eller flerfaglig i kontorfellesskap med blant annet leger, fysioterapeuter, akupunktører, massører og lignende. I offentlig sektor er det ved flere av landets sykehus ansatt enkelte kiropraktorer ved ryggpoliklinikker og smertepoliklinikker.

Utdanning [rediger]

Det finnes ingen kiropraktorutdanning i Norge per 2013, og norske studenter må reise til Danmark, USA, Storbritannia eller Australia. Bjørknes College har et kombinasjonsstudium der man studerer ett år i Norge og 4 år ved Murdoch University i Perth, Australia. Etter anbefaling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som ønsker norsk kiropraktorutdanning raskt på plass, har Stortinget nå gått inn for opprettelse av kiropraktorstudium i Norge. Antall kiropraktorer med doktorgrad i Norden har steget etter etableringen av Nordisk Institutt for Kiropraktikk og Klinisk biomekanik i 1994 samt opprettelsen av kiropraktorutdanning ved Sundhedsvitenskapelig fakultet ved Syddansk Universitet i Odense. Norsk Kiropraktorforening (NKF) har bidratt betydelig økonomisk ved etableringen av instituttet. Den norske regjeringen tilrettelegger årlig med betydelige summer til kiropraktisk forskning og dette har resultert i et økende antall doktorgradsstudenter i Norge på forskjellige norske universiteter.

Kontrovers [rediger]

Gjennom historien har kiropraktikk vært emne for både intern og ekstern kontrovers og kritikk.[33][34] Daniel D. Palmer, kiropraktikkens grunnlegger, hevdet å ha manipulert ryggraden til en mann som var tilnærmet døv, og at han hadde kurert ham for sin hørselshemning. Dette ser vi i dag som en mulig dott i øret og nyere forskning har funnet mulige forklaringsmodeller på denne effekten. En kritisk evaluering på den tiden uttalte likevel at "Kiropraktikk er grunnlagt på mystikkens konsepter". Dette førte til en intern og ekstern konflikt innen ulike fagmiljø da vitenskapelig forskning var manglende. Følgelig ble kiropraktorer, inkludert D.D. Palmer, anholdt og fengslet for å praktisere medisin uten lisens.

19. april 2008 skrev den britiske forskeren Simon Singh en artikkel i The Guardian, hvor han ved bruk av studier tilbakeviste noen av virkningen ved kiropraktisk behandling og definerte disse som kvakksalveri. Han ble på grunnlag av kritikken i artikkelen saksøkt for injurier av British Chiropractic Association. Singh vant saken etter to års kamp, og saken skapte også blest rundt Englands kontroversielle injurielovgivning.[35]

Tradisjonell kiropraktikk forutsetter at «skiveforskyvning» eller «-utglidning» forstyrrer «kroppens iboende intelligens» [36]. I dagens kiropraktikk forklares forskjellige lidelser med at skiveforskyvninger påvirker helsen via nervesystemet[37]. Forskyvningsteorien har blitt kritisert for å ikke være basert på anatomi, medisinsk kunnskap, og fordi disse forskyvningene aldri har blitt observert.[38]

Eksterne lenker [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ NOU 1998: 21 – Alternativ medisin (PDF), Regjeringen.no
  2. ^ Keating JC Jr, Cleveland CS III, Menke M (2005): «Chiropractic history: a primer» (PDF). Association for the History of Chiropractic. Sitat: «A significant and continuing barrier to scientific progress within chiropractic are the anti-scientific and pseudo-scientific ideas (Keating 1997b) which have sustained the profession throughout a century of intense struggle with political medicine. Chiropractors' tendency to assert the meaningfulness of various theories and methods as a counterpoint to allopathic charges of quackery has created a defensiveness which can make critical examination of chiropractic concepts difficult (Keating and Mootz 1989). One example of this conundrum is the continuing controversy about the presumptive target of DCs' adjustive interventions: subluxation (Gatterman 1995; Leach 1994).»
  3. ^ Ernst E (2008): «Chiropractic: a critical evaluation» i: J Pain Symptom Manage 35 (5): 544–62. doi:10.1016/j.jpainsymman.2007.07.004. PMID 18280103.
  4. ^ Martin SC (1993). «Chiropractic and the social context of medical technology, 1895–1925» i: Technol Cult 34 (4): 808–34. doi:10.2307/3106416. PMID 11623404.
  5. ^ Palmer DD (1911-05-04): «Letter to P.W. Johnson, D.C.» (PDF).
  6. ^ Martin SC (1993): «Chiropractic and the social context of medical technology, 1895–1925» i: Technol Cult 34 (4): 808–34. doi:10.2307/3106416. PMID 11623404.
  7. ^ Keating JC Jr, Cleveland CS III, Menke M (2005). «Chiropractic history: a primer» (PDF). Association for the History of Chiropractic.
  8. ^ Bronfort G, Haas M, Evans R, Leininger B, Triano J. Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report, Chiropr Osteopat. 2010 Feb 25;18:3. [1]
  9. ^ Results of the Bone and Joint Decade 2000-2010 Task Force on Neck Pain and Its Associated Disorders. Treatment of neck pain: noninvasive interventions, Manipulative Physiol Ther. 2009 32:S141-S175. [2]
  10. ^ Bronfort G, Haas M, Evans RL, Bouter LM. Efficacy of spinal manipulation and mobilization for low back pain and neck pain: a systematic review and best evidence synthesis, Spine J 2004, 4:335-356. [3]
  11. ^ Bronfort G, Nilsson N, Haas M, Evans R, Goldsmith CH, Assendelft WJ, et al. Non-invasive physical treatments for chronic/recurrent headache, Database Syst Rev 2004, CD001878 [4]
  12. ^ Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. Manual therapies for migraine: a systematic review, J Headache Pain. 2011;12(2):127-33. [5]
  13. ^ Bronfort G, Evans R, Anderson AV, Svendsen KH, Bracha Y, Grimm R. Spinal maipulation, medication, or home exercise with advice for acute and subacute neck pain. Ann Intern Med 2012;156:1-10 [6]
  14. ^ Chaibi A, Russell MB. Manual therapies for cervicogenic headache: a systematic review, J Headache Pain. 2012 Jul;13(5):351-9. [7]
  15. ^ Bronfort G, Haas M, Evans R, Leininger B, Triano J. Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report, Chiropr Osteopat. 2010 Feb 25;18:3. [8]
  16. ^ Miller JE, Newell D, Bolton JE. Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial. J Manipulative Physiol Ther. 2012 Oct;35(8):600-7. [9]
  17. ^ Reid SA, Rivett DA. Manual therapy treatment of cervicogenic dizziness: a systematic review. Man Ther 2005 10:4-13 [10]
  18. ^ Savigny P, Watson P, Underwood M, on behalf of the Guideline Development Group National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Low back pain: early management of persistent non-specific low back pain. BMJ 2009;338:b1805 [11]
  19. ^ Airaksinen O, Brox JI, Cedraschi C, Hildebrandt J, Klaber-Moffett J, Kovacs F, et al. European guidelines for the management of chronic nonspecific low back pain. Eur Spine J 2006 15(Suppl 2):S192-S300 [12]
  20. ^ Van Tulder M, Becker A, Bekkering T, Breen A, Del Real MT, Hutchinson A, et al. European guidelines for the management of acute nonspecific low back pain in primary care. Eur Spine J 2006 15(Suppl 2):S169-S191 [13]
  21. ^ Bryans R, Descarreaux M, Duranleau M, Marcoux H, Potter B, Ruegg R, Shaw L, Watkin R, White E. Evidence-based guidelines for the chiropractic treatment of adults with headache. JMPT 2011 34(5):274-89 [14]
  22. ^ Childs JD, Cleland JA, Elliott JM, Teyhen DS, Wainner RS, Whitman JM, Sopky BJ, Godges JJ, Flynn TW. Neck pain: Clinical practice guidelines linked to the International Classification of Functioning, Disability, and Health from the Orthopedic Section of the American Physical Therapy Association. American Physical Therapy Association. J Orthop Sports Phys Ther. 2008 Sep;38(9):A1-A34. [15]
  23. ^ Haldeman S, Dagenais S. What have we learned about the evidence-informed management of chronic low back pain? Spine J. 2008 Jan-Feb;8(1):266-77. [16]
  24. ^ Ernst E. Chiropractic: a critical evaluation. J Pain Symptom Manage. 2008 35(5):544–62. doi:10.1016/j.jpainsymman.2007.07.004. PMID 18280103
  25. ^ Reinar, L.; Håheim, L.; Ormstad, S.; Bjørndal, A.: «Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer». Notat 2005. ISBN 82-8121-036-2
  26. ^ World Health Organization (2005) (PDF). WHO guidelines on basic training and safety in chiropractic. ISBN 92-4-159371-7.
  27. ^ Cassidy JD, Boyle E, Côté P, He Y, Hogg-Johnson S, Silver FL, Bondy SJ. Risk of vertebrobasilar stroke and chiropractic care: results of a population-based case-control and case-crossover study. Spine (Phila Pa 1976). 2008 Feb 15;33(4 Suppl):S176-83. [17]
  28. ^ Ernst E. Chiropractic: a critical evaluation. J Pain Symptom Manage. 2008 35(5):544-62 [18]
  29. ^ Cassidy JD, Boyle E, Côté P, He Y, Hogg-Johnson S, Silver FL, Bondy SJ. Risk of vertebrobasilar stroke and chiropractic care: results of a population-based case-control and case-crossover study. Spine (Phila Pa 1976). 2008 Feb 15;33(4 Suppl):S176-83. [19]
  30. ^ Kiropraktikk: Historikk Kiropraktor er i Norge en beskyttet tittel med status som primærkontakt med selvstendig behandler- og diagnoseansvar innen sitt virkeområde på linje med leger, tannleger og psykologer innen sine respektive fagområder
  31. ^ Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Lovdata
  32. ^ Lov om helsepersonell mv. Kap 9, § 48
  33. ^ Kaptchuk TJ, Eisenberg DM (1998): «Chiropractic: origins, controversies, and contributions» i: Arch Intern Med 158 (20): 2215–24. doi:10.1001/archinte.158.20.2215. PMID 9818801.
  34. ^ Jaroff, Leon (27. februar 2002): «Back Off, Chiropractors!». Time.
  35. ^ «Libel laws: a lethal muzzle of medicine», The Guardian 15. april 2010
  36. ^ [Keating JC Jr (2005): «A brief history of the chiropractic profession» i: Haldeman S, Dagenais S, Budgell B et al. (red.): Principles and Practice of Chiropractic (3. utg.). McGraw-Hill. ss. 23–64. ISBN 0-07-137534-1]
  37. ^ [Nelson CF, Lawrence DJ, Triano JJ et al. (2005): «Chiropractic as spine care: a model for the profession». Chiropr Osteopat 13: 9. doi:10.1186/1746-1340-13-9. PMID 16000175. PMC 1185558]
  38. ^ [20]
V • D • R
 
Helsemessige forbehold
Helsenotis

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.

 Helsenotis
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kiropraktikk&oldid=12255428»