Kinas provisoriske regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kinas provisoriske regjerings område i rosa, sør for Mengjiang og Manchukuo

Kinas provisoriske regjering (中華民國臨時政府; pinyin: Zhōnghuá Mínguó Línshí Zhèngfǔ; japansk: Chūka Minkoku Rinji Seifu), med sin hovedstad i Beijing, ble opprettet som en marionettregjering av Japan den 14. desember 1937, og styrte noen av de områder i det nordlige Kina som japanerne hadde erobret under den annen sino-japanske krig, det vil si Hebei, Shandong, Shanxi, Henan og Jiangsu.

Regjeringens president var Wang Kemin (1879–1945). Han hadde tidligere vært finansminister i Kuomintangs regjering.

Den ble offisielt inkorporert i den japanskvennlige nasjonalistregjeringen i Nanjing den 30. mars 1940, men forble de facto en egen enhet helt til krigens slutt i 1945.

Den jevne kineser i det område regjeringen dekket hadde ikke tillit til dette styret. Det ble ikke mer troverdig ved at japanerne lot være å overføre noen reell myndighet til den provisoriske regjeringen. Dermed fungerte den i praksis bare som en japansk propagandastørrelse.

Regjeringens sikkerhet ble først knyttet til en politistyrke på 5000 mann. En hærstyrke ble organisert fra mai 1938 av, knyttet til et japanskdrevet militærakademi i Tongzhou. I september 1939 var oppbyggingen fullført. Hæren bestod av 13.200 mann i åtte infanteriregimenter på 1.650 mann hver. Seks av regimentene var organisert i tre brigader med to regimenter hver og kommandert av en kinesisk generalmajor med en japansk rådgiver. Dessuten ble det dannet en livvaktstyrke på 400 mann for å beskytte regjeringsfolk etter at alle Wang Kemins japanske livvakter ble drept under sin tjeneste.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John M. Jennings: The Opium Empire: Japanese Imperialism and Drug Trafficking in Asia, 1895-1945