Keraitene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Asia 1200 e.Kr., viser hvor Keraitene bodde og deres naboer.

Keraitene eller Kereyitene (kasakisk: Керейлер Kereiler) er en kasakhisk stamme av tyrkisk opprinnelse. Det er flere hundretusen keraiter i regionene Pavlodar, Qaraghandy, Qostanai og Shyghys Qazaqstan i Kasakhstan, provinsen Bayan-Ölgiy i Mongolia og det kasakiske autonome prefektur i Folkerepublikken Kina.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

De bodde opprinnelig ved elven Orkhonelvens øvre løp, vest for elven Tula og nord for elven Ongiin. Ifølge den syriske historieskriveren Bar Hebraeus ble keraitene omvendt til syro-orientalsk kristendom omkring år 1008. De bodde da øst for naimanerne. Området rundt Ulaanbaatar, den nåværende mongolske hovedstad, var bebodd av karatiene.

Deres khan Toghrul ble gitt tittelen Wang Khan (konge) av Jin-keiseren i 1183. Toghrul er best kjent som fosterfaren til Temüjin (senere Djengis Khan) inntil det ble splid mellom dem.

Keraitene var del av det mongolske folk som Djenghis Khan maktet å forene under seg tidlig på 1200-tallet. Siden det mongolske folk erobret store deler av Asia under Djengis Khan ble også de forskjellige gruppene spredt over store områder slik at vi idag kan finne dem igjen langt borte fra opprinnelsesstedet.

Keraitene var ikke den eneste av stammene som ble omvendt av de syro-orientalske misjonærer og handelsfolk; også uigurene, naimanerne og merkitene ble kristnet. De bodde alle sammen i områdene sør og øst for Bajkalsjøen. Keraitenes hovedstad var den gang Karakorum, dit Marco Polo senere kom og kunne berette om en kirke. Djengis Khans eldste svigerdatter var en prinsesse ved navn Sorghaghtani Beki (eller Sorghaghtani).

I senere tider ble keraitene sunnimuslimer.