Zhiyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Śramaṇa Zhiyi

Zhiyi (kinesisk: 智顗; pinyin: Zhì Yǐ; Wade–Giles: Chih-I; japansk: Chigi; født i 538 i Huarong i dagens provins Hubei i Kina, død i 597) var grunnleggeren av den buddhistiske skolen Tiantai. Hans standardtittel var Śramaṇa Zhiyi (沙門智顗), som knyttet ham til indisk asketisk tradisjon. Zhiyi er kjent som den første i kinesisk buddhismes historie som utviklet en fullstendig, kritisk og systematisk klassifisering av buddhistisk lære. Han betraktes også som den første som foretok et avgjørende brudd med indisk tradisjon ved å skape et eget kinesisk system.

Zhiyi nøt som representant for buddhismen keiser Yangdis gunst under Suidynastiet. Mens den senere Yangdi fremdeles var kronprins under faren Wendis keisertid, mottok Zhiyis fjellkloster regelmessige statlige tilskudd. Dette hadde sammenheng med den legitimerende rolle som buddhismen gav det nye dynastiet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dumoulin, Heinrich (author); Heisig, James W. (trans.) & Knitter, Paul (trans.)(2005). Zen Buddhism: A History. Volume 1: India and China. World Wisdom. ISBN 978-0-941532-89-1
  • Donner, Neal & Daniel B. Stevenson (1993). The Great Calming and Contemplation. Honolulu: University of Hawai‘i Press.
  • Hurvitz, Leon (1962). Chih-i (538–597): An Introduction to the Life and Ideas of a Chinese Buddhist Monk. Mélanges Chinois et Couddhiques XII, Bruxelles: Institut Belge des Hautes Études Chinoises.