Karate Kid II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Karate Kid, Part II
Nasjonalitet USA
Språk Engelsk
Sjanger Actiondrama
Kampsport
Regissør John G. Avildsen
Produsent Jerry Weintraub
Manus Robert Mark Kamen
Medvirkende Ralph Macchio
Pat Morita
Danny Kamekona
Yuji Okumoto
Tamlyn Tomita
Nobu McCarthy
Musikk Bill Conti
Sjeffotograf James Crabe
Klipp John G. Avildsen
David Garfield
Jane Kurson
Utgivelsesår 20. juni 1986 (USA)
Lengde 113 min
Aldersgrense 12 år (1986)
Forløper The Karate Kid
Oppfølger The Karate Kid, Part III
IMDb-profil
Medietilsynet

Karate Kid II (The Karate Kid, Part II) er et amerikansk actiondrama og kampsportfilm fra 1986 med Ralph Macchio og Pat Morita i hovedrollene. Regi er ved John G. Avildsen. Filmen er en oppfølger til The Karate Kid, fra 1984.

Karate Kid II ble en stor publikumssuksess og endte opp som den fjerde mest innbringende filmen i USA i 1986.[1] Den fikk blandet mottakelse av kritikerne.[2]

Filmens gjennomgangsmelodi var Peter Ceteras «Glory of Love». Sangen havnet på førsteplassen på den amerikanske Billboard-lista.[3] Cetera ble (sammen med David Foster og Diane Nini) nominert til både en Oscar og en Golden Globe for sangen. Cetera vant en ASCAP Award ved ASCAP Film and Television Music Awards, mens David Foster vant en pris ved BMI Film & TV Awards. Filmen ble samme år tildelt en Young Artist Award.[4]

Handling[rediger | rediger kilde]

Denne gangen befinner Daniel og Miyagi seg på øya Okinawa i Japan. Her blir det et oppgjør men fortiden for Niyagi, noe som også Daniel blir involvert i. Samtidig med dette så utvikler det seg en romanse mellom Daniel og en jevnaldrende jente på øya.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Innspillingssted var Hawaii.

Motatkelse

Karate Kid II fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 40% på Rotten Tomatoes.[2]

Den fikk middelmådig omtale av VGs anmelder som gav den terningkast tre. Anmelderen mente den var for sentimental.[5] Den fikk dårlig mottakelse av Aftenpostens filmanmelder.[6] Dagbladets anmelder gav den terningkast tre.[7]

Publikum

Filmen ble en stor publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte over $115 millioner. Den ble den fjerde mest innbringende filmen i USA i 1986.[1] Den første filmen innbrakte i overkant av $90 millioner i USA.[8]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]